FFI-forsker fikk innovasjonspris fra det amerikanske forsvarsdepartementet

I 2024 samarbeidet norske og amerikanske spesialstyrker om å utvikle nye konsepter og teknologi for operasjoner i arktiske strøk. Arbeidet er blitt lagt merke til høyt opp i den amerikanske forsvarssektoren.

Lisa Sanders og Mats Rjaanes. Det norske og amerikanske flagget i bakgrunnen.
INNOVASJONSPRIS: Lisa Sanders, Director, Science & Technology i USSOCOM og forsker ved FFI, Mats Rjaanes. (Foto: Espen Hofoss / FFI)

Mats Rjaanes var i desember 2024 del av teamet som mottok den prestisjetunge innovasjonsprisen Flexibility in Acquisition under den årlige Defense Acquisition Awards. Prisen deles ut av det amerikanske forsvarsdepartementet.

Dette er første gang noen utenfor USA blir tildelt denne prisen.

Rjaanes jobber som forsker ved FFI, men var i perioden 2021-2023 liaison  på vegne av Forsvaret ved det amerikanske spesialstyrkehovedkvarteret (USSOCOM) i Tampa, Florida.

En helt ny metode

Forsvarsdepartementet i USA har opprettet prisen for å gi en anerkjenne til de som gjør en spesiell innsats når det gjelder innovasjon og nyskapning til det amerikanske forsvaret og USAs allierte. 

Teamet som mottar prisen består av fem personer, deriblant Rjaanes.

Rjaanes har lenge jobbet tett med norsk og alliert kapabilitetsutvikling. Som liaison ved USSOCOM ble han en sentral drivkraft bak et innovasjonsprosjekt som skulle utvikle nye konsept og teknologiske løsninger for arktiske operasjoner, med spesielt søkelys på kommunikasjon.

Innovasjonsprosjektet ble gjennomført i tre faser:

  1. Idéutvikling: Over 100 deltakere, inkludert forskere, soldater og industrifolk fra flere nasjoner deltok på en 3-dagers workshop i Fanehallen på Akershus festning i Oslo. Her ble det utviklet nye konsept for å løse spesialstyrkenes utfordringer med arktiske operasjoner.
  2. Operasjonalisering: I neste fase møttes 50 eksperter i Washington D.C. for å konkretisere ideene og identifisere relevante industrielle aktører for prototyputvikling.
  3. Prototyping og demo: Omtrent 50 selskaper fikk økonomisks støtte til å utvikle prototyper som ble testet og vist frem i en operativ demonstrasjon i Horten, Vealøs hvor høytstående offiserer fra USA og Norge deltok.

Styrket forsvarsevne

Etter demonstrasjonen på Vealøs har både norske og amerikanske spesialstyrker investert i videre forskning og anskaffelser basert på dette prosjektet og prototypene som er utviklet.

Rjaanes sier prosjektet har bidratt til sterkere samarbeid innad i miljøet, nye kapabiliteter og skapt muligheter for norsk forsvarsindustri hos vår nærmeste allierte. 

– Innovasjon er lagsport, og her samarbeidet industrien, forsvaret og akademia tett, på tvers av landegrenser for å få sørge for løsninger og konsept som kan styrke fremtidige spesialoperasjoner. 

Blant allierte blir Norge ofte trukket frem som en god partner som det er lett å samarbeide med og at vi stadig bidrar med relevante løsninger, operativ evne og teknologi i verdensklasse, sier Rjaanes.

– Det er en stor ære å ha vært en del av dette teamet, og det er veldig tilfredsstillende å se at arbeidet har ført til konkrete resultater og en gjensidig kapabilitetsstyrking.

Generalmajor Joar Eidheim, sjef Forsvarets spesialstyrker, mener prisen er en anerkjennelse av det strategiske samarbeidet mellom norske og amerikanske spesialstyrker. 

– Dette prosjektet viser hvordan tverrnasjonalt samarbeid kan føre til innovative løsninger som virkelig gjør en forskjell, sier Eidheim.

Helikopter som flyr lavt over fire soldater som løper over en grønn plen. Oslofjorden i bakgrunnen.
DEMONSTRASJON: Fra tech-sprint demonstrasjonen på Vealøs oktober 2023. (Foto: Espen Hofoss / FFI)

Relevante prosjekt og tema

Prosjekt

Militær oseanografi

Fagområdet militær oseanografi søker å forstå og beskrive de fysiske prosessene som påvirker lydforplantning i havet. Sjøbunnen, havoverflaten og vannvolumet utgjør til sammen den akustiske kanalen som lyden forplanter seg i. Militær oseanografi dekker studier av hele denne kanalen samt metoder som drar militær nytte av kunnskap om undervannsmiljøet. Tidlig forskningsområde Undervannsakustikk er et av de eldste fagområdene ved FFI, og oseanografisk arbeid har alltid vært en sentral oppgave. De første forskningsoppgavene etter at instituttet ble etablert i 1946 handlet om hvordan norske havner kunne beskyttes bedre mot blant annet ubåtangrep. Det krevde kunnskap om både bunnforhold og utvikling av ulike undervannsinstrumenter. FFI arbeider fortsatt med å utvikle teknologi og metoder som gjør det mulig å kartlegge og utnytte kunnskap om lydbildet under vann bedre. Et tyngdepunkt for arbeidet er FFIs enhet ved Karljohansvern i Horten. Undervannsakustikk Sjø og hav er fullt av lyd fra bølger og vind. Mange lyder skapes også av menneskelig aktivitet. I dag kan lyd i havet registreres og analyseres med mange typer teknologi. FFI har blant annet utviklet NILUS (Networked Intelligent Underwater Sensors). NILUS-systemet består av sensorplattformer, også kalt noder. Disse nodene er på størrelse med en stol og kan lett utplasseres på havbunnen. Nodene er utstyrt med hydrofoner og andre sensorer, og kan kobles i nettverk og kommunisere med hverandre. De kan registrere lyd og mange andre fysiske variasjoner i vannet. Teknologien rundt dette utvikles stadig. Lybin er en programvare som FFI har ansvar for. Forkortelsen står for «lydbane intensitetsberegning». Lybin kan beregne sannsynligheten for å oppdage objekter under vann ved hjelp av sonar. Systemet brukes av det norske sjøforsvaret og av en rekke andre nasjoner. Lybin har eksistert i mer enn 30 år, og ble utviklet av Forsvarsmateriell. FFI har vært ansvarlig for videreutviklingen siden år 2000. Lofoten-Vesterålen havobservatorium FFI er partner i LoVe (Lofoten-Vesterålen havobservatorium). Utenfor Lofoten og Vesterålen samler en rekke instrumenter kontinuerlig inn data om hele havmiljøet, inkludert akustisk bakgrunnsstøy. FFI bruker materialet til å se på statistisk variasjon i denne støyen. Dataene fra hydrofonene på havbunnen sjekkes av FFI før de distribueres videre, for å beskytte informasjon om Forsvarets egne fartøy. Sonaren er sentral Både lydhastigheten i vannvolumet og topografien på havbunnen påvirker bruken av sonar. Sonaren er det viktigste instrumentet fartøy har for å orientere seg i dypet. God kjennskap til topografien og egenskapene til havbunnen kan gi store fordeler, for eksempel ved ubåtoperasjoner og mineleting. Innsamling av geofysiske data under vann er en prosess som krever avansert utstyr. Multistråleekkoloddet er en spesiell type sonar. «H.U. Sverdrup II» kan ved hjelp av et slikt ekkolodd kartlegge havbunnen ned til mer enn 3000 meters dyp. Når det «pinger» fanger instrumentet opp svært detaljerte data fra havbunnen. Forskerne om bord kan med ulike instrumenter registrere egenskaper ved hele vannsøylen, også under fart. Kartlegger også for sivil bruk Havbunnskartlegging er også interessant for blant annet oljeindustrien og forskere som studerer klima og miljø. FFI bidrar derfor til kartlegging både for militære forskningsformål og for sivile prosjekter. Et eksempel er Mareano-programmet. FFI har også hjulpet Olje- og energidepartementet med kartlegging. Instituttet har også deltatt i kartlegging for strømkabling til Danmark, på dumpefelt for ammunisjon i Skagerak og den tyske «kvikksølvubåten» utenfor Fedje.
Prosjekt

Kommunikasjonsteknologi

Hvordan sikre best mulig kommunikasjonsløsninger for Forsvaret?
Nærbilde av dronen Black Hornet. Foto
Tema

Trekantsamarbeidet

Vår måte å samarbeide med industri og Forsvaret.
Prosjekt

Ubemannet kjøretøy for Forsvaret

Hvordan kan vi utnytte ubemannede kjøretøy i Forsvaret?
Prosjekt

Internasjonalt samarbeid

Hvordan bruke partnerskap til å få mest mulig ut av forskningsmidlene? 
Tema

Innovasjon

Hvilke innovasjoner trenger forsvarssektoren? Svaret er: «mange».