Hva gjør 100 dager i vinterkrig med menneskekroppen?

Best i verden i kaldt vær

I krig er det rett og slett vanskelig å få nok mat og søvn. Vi vet fra tidligere forskning at kombinasjonen lite mat, lite søvn og høy aktivitet går ut over helse, muskelmasse og fysisk yteevne. I Arktis er kulde en tilleggsbelastning. Derfor er Natos Centre of Excellence – Cold Weather Operations lagt til Norge.

– Vi har et ganske ekstremt klima. Vårt mål er at norske soldater skal fortsette å være verdensledende i kalde omgivelser, sier Julie Renberg.

Renberg er arbeidsfysiolog. Ved FFI forsker hun på hvordan vi kan få soldater til å yte best mulig under kaldværsoperasjoner og hvordan soldater kan gjøre arbeidsoppgavene sine med minst mulig belastning og skader.

– Norske soldater holder et høyt nivå, men vi ser at det fortsatt er mye å hente ved å optimalisere ernæring, trening, søvn, bekledning, utstyr, belastning og restitusjon, sier Renberg.

Stridsutholdenhet og stridsevne

Spiren til 100-dagersøvelsen ble sådd i 2021, da etterretningsbataljonen var ute på patrulje i 44 dager. Fysiske tester viste en del signifikante endringer hos soldatene. De gikk naturlig nok ned i vekt – mest fett, men det var også tendenser til muskeltap, og muskelstyrken gikk ned.

Øvelsen gjorde at etterretningsbataljonen ønsker seg mer forskning på de fysiske og mentale konsekvensene av langvarige oppdrag. De ville ha en ny øvelse som kan simulere det soldatene faktisk vil bli utsatt for i en langvarig konflikt. Nå er 100-dagers øvelsen endelig en realitet.

– Forsvaret har mye erfaringsbasert kunnskap, men relativt lite forskningsbasert kunnskap om hvordan kroppen reagerer på langvarige øvelser, sier Thomas Valnes. Han er sjef for arbeidet med menneskelig yteevne ved Hærens våpenskole.

Denne undersøkelsen vil gi verdifulle data om stridsutholdenhet og stridsevne over tid, understreker Valnes.

– Det er viktig å vite når en soldat er klar til strid. Hvis en militær sjef vet mer om den fysiske og mentale utholdenheten for sin avdeling, kan de bruke det i operasjonsplanleggingen. Funnene vil også være nyttige når vi skal forberede avdelingene på det de skal gjennom.  Hvis vi vet at en avdeling må holde det gående i 80 dager, og vi vet hvor mye slike operasjoner tærer på kroppen, da må du kanskje trene på deg en fysisk buffer i forkant av oppdraget, sier Valnes.

Han understreker at erfaringene fra 100-dagersøvelsen ikke kan overføres direkte til andre deler av Forsvaret. Men det gir oss noe generell kunnskap om hvordan kroppen reagerer.

– Landstyrker vil måtte virke over lengre perioder. De må håndtere multifaktorielt stress. Resultatene fra FAM 100 kan si oss noe om tendenser innen tap av stridsutholdenhet og stridsevne og hvordan det kan forebygges.

Måler motivasjon

Det er forsvarets sanitet som har hovedansvaret for forskningsprosjektet.

I tillegg til å testes før, under og rett etter de er ferdige, skal soldatene inn tre uker etter øvelsen, for å se i hvilken grad de har klart å restituere.

– Vi tester muskelstyrke og kondisjon. Vi tar blodprøver for å se hvordan hormoner og andre forhold forandrer seg. Så gjør vi en del lungefunksjonstester. Vi vet fra skiløpere at vi må se mer på hvordan lungefunksjon påvirkes etter fysiske anstrengelser i kulde, forteller Jørgen Melau fra kontor for kaldværsmedisin ved Forsvarets sanitet.

Det gjøres også en psykologisk kartlegging.

Soldatene har fått med seg dagbøker der de skal registrere svingninger over tid. De registrerer matinntak, fysisk aktivitet, søvn, helse, sosiale relasjoner, motivasjon, stressnivå og hvordan de opplever kuldebelastningen.

Etter øvelsen skal soldatene inn til dybdeintervju hos FFI-forsker Nina Rones.

– Det kan jo tenkes at det blir litt gnisninger og slitasje når man skal ligge i telt eller være ut med samme turfølge i 100 dager, sier Melau.

Evakuering i 51 timer

Da podkasten ble spilt inn kom Melau rett fra en uke i felt sammen med de 13 soldatene. Melau mener øvelsen gir mange nye, nyttige operative erfaringer og kunnskap.

– Dette dreier seg ikke bare om helsestatistikk og blodverdier. Den siste uken har trent på å evakuere hardt skadde pasienter over veldig lange strekk. Det har aldri vært gjort før. Vanligvis, når vi evakuerer i øvelser, er det snakk om 20-30 minutter. Her har vi vært ute og evakuert to pasienter i pulk i 51 timer. Det er ganske unikt.

Underveis målte de hvordan pasientene, som var friske markører, hadde det.

– Men det viktigste er å se hvordan soldatene samarbeider og løser oppdraget, sier Melau.

100 dager uten oppvarming

Så hvilke hypoteser er det forskerne vil teste ut?

– Vi forventer at de som spiser og sover godt er de som opprettholder yteevne best. Vi forventer også at opplevd kulde og smerte påvirker søvnkvalitet, som igjen påvirker yteevne. Men ellers er vi veldig nysgjerrig på hvordan motivasjon og samarbeid vil variere over tid og med type arbeidsoppgaver, sier Renberg.

Valnes er enig.

– Det viktigste er egentlig motivasjon og mentalitet, denne gruppedynamikken og sosialiseringsfaktorene i disse styrkene. Det tror jeg de er spent på sjøl, også. Klarer de å opprettholde fokus, eller er de så lei at de bare er opptatt av å komme seg hjem. Erfaringene vi henter inn her kan overføres til konvensjonelle styrker, sier Valnes.

– Det andre jeg er spent på, er ernæringsdelen: Hvor godt klarer de på individnivå å opprettholde egen kroppsmasse. Det vet vi har sammenheng med fysisk evne, som igjen henger sammen med ferdighetsnivå.

Forskerne er også spente på hvordan soldatene opplever å være ut så lenge i såkalt kald biuvakk – det vil si overnatting uten oppvarming.

– Vi må ta inn over oss at det blir stadig viktigere ikke å avgi signatur – det vil si å gjemme seg for termiske sensorer på droner, sier Valnes.

I løpet av året skal FFI i gang med et nytt prosjekt for å se hvordan varm vs kald bivuakk påvirker stridsevne.

– Vi skal være i bresjen i Nato innen forskning på kaldværsoperasjoner. Denne studien tror jeg virkelig kommer til å bli lagt merke til internasjonalt, sier Valnes.

Vil ha færre belastningsskader

Valnes mener forskningsprosjekter som FAM100 vil gjøre utdanningen og treningen i Forsvaret bedre og mer forsvarlig.

– Det ikke til å stikke under en stol at det er for mye belastningsskader. Vi har god kontroll på risikofaktorer. Lavt kondisjonsnivå, tidligere skader og negativ energibalanse – alt dette øker risikoen for skader. Vår jobb å ta inn all kunnskapen og gjøre ting trygt og forsvarlig, sier Valnes.

For det er en vanskelig balansegang. Du skal forberede et menneske på ekstreme påkjenninger, men det skal gjøres på en bærekraftig måte.

– Det vil være dumt å skade soldater i fredstid under øving – før krigen og operasjonen starter. Da er det blant annet viktig hvor vi setter kravet til fysisk standard. Vi må tørre å sette en standard ut fra hvor forsvarlig vi vil at ting skal være, mener Valnes.

Å ta inn en utrent ungdom til landmilitær virksomhet medfører høy risiko for skade, påpeker han.

– Samtidig skal vi ikke sette like strenge fysiske krav for alle typer tjenester og funksjoner. Sanitetssoldater og spesialsoldater trenger ulike egenskaper og ulik fysikk. Vi har enda en jobb å gjøre for å identifisere kravene til de ulike funksjonene. En slik jobbkravanalyse er større prosjekt vi jobber med akkurat nå i Hærens våpenskole.