Skal vi ikke få fyre i teltet lenger, nå da?

Den FFI-utviklede ovnen M94, også kjent som Multifuel, har gjort livet på øvelser varmere, tørrere og triveligere for tusenvis. Men å bruke den i krig framover? Potensielt livsfarlig!

Vi er inne i et telt. Det er nærbilde av en ovn og flere soldatføtter som varmer seg på den
Soldater fra HV05 slapper av i lagsteltet med varme fra en multifuel-ovn under øvelsen Cold Response. Foto: Samuel Andersen / Forsvaret.

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet brant det i perioder dag og natt i et 16-mannstelt inne på FFIs område. Resultatet ble en teknologisk suksess som ble produsert i mange tusen eksemplarer og fremdeles er i bruk i dag. 

– På 1980-tallet brukte Forsvaret vedovner for å varme opp telt. I krisetider kan det være vanskelig å sikre jevn tilgang på tørr og ferdig opphugget ved. Å sette soldater til å hugge ved var heller ingen bærekraftig løsning, for de skulle jo krige, forteller tidligere sjefsforsker ved FFI, Svein Martini. 

Fordi Forsvaret uansett oppdrag ville ha behov for dieselolje for å være operative, mente forskerne ved FFI at teltovnene også burde bruke det. Flytende brensel var også praktisk fordi det tok mindre plass, og var enklere å bruke, lagre og etterforsyne enn ved. 

Resultatet av utviklingsarbeidet ble den «legendariske» ovnen M94. 

Hvordan klare seg uten ovnen? 

Men hvorfor er ovnen livsfarlig å bruke i krig? Svar: droner med varmekamera. Termiske sensorer. Det er rett og slett for lett å bli oppdaget i et telt med en brennheit Multifuel-ovn. Spesielt om vinteren, når vi trenger den som mest. Varmen kan oppdages på langt hold. 

Derfor har Forsvaret i større grad begynt å kutte ut teltfyring under øvelser. Det skal redusere den termiske signaturen, slik man vil gjøre i en reell situasjon. 

Det reiser en rekke nye spørsmål som FFI ønsker å finne svar på. 

Bivuakk

En bivuakk er en enkel midlertidig leir for overnatting utendørs. Den skal skjerme for vær og gi størst mulig beskyttelse mot eventuelle angrep. Ulike typer telt er det vanligste innen militær bivuakkering, men noen ganger brukes snøhule, presenning, gapahuk eller andre improviserte løsninger (snl.no).

Høsten 2024 planlegger FFI-forsker Julie Renberg å se på «effekten av kald vs. varm bivuakk på soldatens helse og yteevne». Hun skal undersøke søvn, temperatur, motivasjon, humør og prestasjoner hos soldater som sover i kald bivuakk, sammenlignet med dem som sover i varm bivuakk. Prosjektet er et samarbeid med NTNU, Forsvarets sanitet og Hærens våpenskole. 

I hvilken grad du får tørket tøy og utstyr, vil variere mellom ulike typer bivuakk. Men generelt: Uten fyring tørker ting tregere. Klær og soveposer som aldri tørker, blir tyngre. Det øker vekten soldaten må bære, noe som øker den fysiske belastningen som i sin tur kan påvirke restitusjon og prestasjon. Fuktig bekledning påvirker også kroppstemperatur og risiko for kaldværsskader. 

– Resultatene fra studien kan bidra til å påvirke valg, utvikling og tilpasning av militært utstyr, understreker Renberg. 

– Studien kan også bidra til råd som gjør at soldater opprettholder god helse og yteevne under kaldværsoperasjoner. 

Neste steg kan være å undersøke om det blir flere kaldværsskader av å kutte fyring. Og hvordan påvirker alt dette kampkraften til en avdeling totalt sett? 

– Hvis Forsvaret beslutter å kutte ut fyring nå, skjer det på et lite vitenskapelig grunnlag. Frontene er ganske steile internt i Forsvaret, virker det som. Ulike folk har ulike meninger om hva som er viktigst. Vi vil undersøke temaet nærmere og skaffe litt fakta til diskusjonen, sier forskningsleder Kim Mathiassen. 

Teltovn utenviklet ved FFI under testing ved FFI i 1993
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet brant det i perioder dag og natt i et 16-mannstelt inne på FFIs område. Foto: FFI.

Kunnskap kan brukes til mye 

Et annet spørsmål er om det går an å gjøre noe for å skjule varmen, slik at man likevel får fyrt. 

Først må vi vite hvor stor risikoen for å bli oppdaget faktisk er i dag, sier FFIs kamuflasjeekspert, Gorm Krogh Selj. 

– Et første steg vil være å måle hvor stor forskjellen i deteksjonsfare er med og uten ovnen for ulike kjente militære sensorer. For eksempel: På hvor stor avstand er ovnen i et telt synlig for en drone med et termisk kamera? Basert på dataene kan man lage noen retningslinjer og rutiner for bruk av ovnen i ulike situasjoner. 

Neste steg blir å teste ulike tiltak og måle effekten av det. Kan man sette opp teltet i en bestemt retning for å gjøre varmen fra ovnen vanskeligere å se utenfra? Er det mulig å dekke til teltet på en måte for å skjule varmestrålingen? 

Det finnes stater og selskaper som forsøker å utvikle materialer som reduserer termisk signatur, altså skjuler varme. Tanken er at slike materialer kan brukes i klær, overtrekk, nett eller duker. Slike duker kan være med på å gjøre ovnbruken tryggere. 

FFI jobber ikke selv med å utvikle slike varmeskjulende materialer. 

– Vi har testet noen slike materialer, for å holde oss oppdatert på hva som skjer. Men det har foreløpig ikke vært noen omfattende eller systematisk testing når det gjelder å skjule varme fra ovner i telt, sier Selj. 

Kanskje er det håp for M94 og en tørrere soldattilværelse likevel. 

Beskyttelsesløken

Når FFI-forskere skal snakke om fysisk beskyttelse, trekker de gjerne fram en løk.

Lag én handler om hvordan vi kan løse oppgaver uten å være der selv. Er det satellitter, roboter, ubemannede enheter, droner, langtrekkende våpen eller sensorteknologi som kan gjøre jobben?

Lag to handler om kamuflasje og signaturkontroll: Hvordan kan vi skjule egen kropp, kommunikasjon, radiotrafikk, kjøretøyer, lys, lyd og varme for fienden?

Lag tre og fire handler om beskyttelse, for eksempel skuddsikre materialer. Men også om hurtighet og bevegelighet. Man må ofte prioritere én av delene. Men kan vi utvikle beskyttelse som er lettere og sterkere enn i dag?

Lag fem handler om sanitet eller om soldatens evne til å overleve hvis hen blir skadet.

Alle lagene må sees i sammenheng i et soldatsystem.

Her kan du lese enkeltsaker fra Viten: Soldaten i framtidens operasjoner