Årsrapporter

Her kan du laste ned siste årsrapport, lese mer om siste års viktige hendelser, eller laste ned tidligere årsrapporter.

Noen aktiviteter og resultater fra 2022

Forskning og utvikling (FoU) bidrar til å sikre at Norge har et godt og effektivt forsvar. Økt satsing på FoU, og Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) tette samarbeid med Forsvaret, forsvarsindustrien og kommersielle teknologimiljøer, vil bidra med nødvendig innsikt og forståelse av nye sikkerhetstrusler. Samarbeidet viser også vei til muligheter som ny teknologi representerer.

FFI har som formål å drive relevant FoU-virksomhet, med utgangspunkt i instituttets militærteknologiske og realfaglige kompetanse. FFI skal gi den politiske og militære ledelsen rettidige, forskningsbaserte og uavhengige råd til utvikling av forsvarspolitikk, forsvarsplanlegging og forvaltning av sektoren.

Det massive angrepet fra Russland mot Ukraina 24. februar 2022 har hatt stor innvirkning på nasjonal og internasjonal sikkerhet, økonomi, handel og energiforsyning. FFI følger nøye med på krigens utvikling. Instituttet bidrar med analyser, fakta og informasjon. Vestlig teknologi og våpen har styrket Ukrainas stilling, og understreker viktigheten av vestens teknologiske overtak. FFI deltar aktivt i arbeidet med å vedlikeholde dette overtaket, sammen med forskningsmiljøer i allierte land.

I 2022 har FFIs forskning, rådgiving og aktiviteter vært omfattende. Det er utført arbeid i til sammen 164 forskningsprosjekter. 25 nye prosjekter ble godkjent for oppstart, og 35 prosjekter ble sluttmeldt, med en samlet brukertilfredshet blant medlemmer i prosjektrådene på 5,5 av 6. Samlet måloppnåelse for året er tilfredsstillende.

Som del av moderniseringen av instituttet har ledelsen og styret rettet mye oppmerksomhet mot sikkerhetsarbeidet ved FFI, og arbeidet med digitalisering og IKT. Styret er fornøyd med arbeidet som er gjort så langt, men påpeker at planene som foreligger vil kreve en betydelig finansiering i årene som kommer.

Last ned årsrapport og vedlegg som pdf

FFIs styre

Driftsinntekter

Driftsinntekter 2022 er på totalt 1,225 milliard kroner, hvorav 7,4 prosent kommer fra sivile og statlige i inn- og utland utenfor forsvarssektoren.

Utvikling omsetning 2020-2022 (prisjustert)

Ansatte og årsverk

Det har vært en økning i antall gjennomførte forskningsårsverk (FÅ). I 2022 er det gjennomført 464 forskningsårsverk i prosjekter og 82 i oppdrag. Dette gir en andel på 15 prosent innsats i oppdrag, samme andel som i 2021. Fordelingen mellom prosjekter og oppdrag i 2022 anses som god, gitt ønsket om størst mulig forutsigbarhet og langsiktighet i forskningen.

Til sammen er det utført 546 forskningsårsverk i prosjekter og oppdrag, mot 534 forskningsårsverk i 2021.

Utvikling i antall ansatte sammenliknet med årsverk

Prosjekter og oppdrag

All aktivitet for FFIs oppdragsgivere er organisert i prosjekter og oppdrag. Prosjektene har en typisk varighet på tre til fem år, mens oppdrag normalt har kortere varighet. I løpet av 2022 er det utført arbeid i totalt 164 forskningsprosjekter og 260 oppdrag. Forsvarssektorens forskningsforum (F3) har godkjent 25 prosjekter for oppstart, mens 35 prosjekter ble sluttmeldt. Ved årsskiftet 2022/2023 var 165 prosjekter i arbeid, en nedgang på seks sammenliknet med året før.

talloversikt2.png

 

Forskningsinnsatsen

Årsverkene i 2022 fordeler seg mellom prosjekter og oppdrag med henholdsvis 464 forskningsårsverk i prosjekter og 82 forskningsårsverk i oppdrag. Dette gir en andel på 15 prosent innsats i oppdrag, samme andel som i 2021. Fordelingen mellom prosjekter og oppdrag i 2022 anses som god, gitt ønsket om størst mulig forutsigbarhet og langsiktighet i forskningen.

Langtidsplanen for forsvarssektoren og tilhørende tildelingsbrev med målbilde legger grunnlaget for forsknings- og utviklingsaktivitetene ved FFI. FFI har i 2022 oppdatert sin forskningsplan som nå gjelder i perioden 2023–2026. Forskningsplanen oppdateres annethvert år.

Forsvarssektorens FoU-strategi gir føringer for FoU-virksomheten i sektoren. FoU-aktiviteten fordeler seg på følgende ti FoU-områder:

  1. Sikkerhetspolitikk
  2. Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon
  3. Militære operasjoner
  4. Totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap
  5. Personell og kompetanse
  6. Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon
  7. Etterretning, overvåkning og oppklaring
  8. Kampsystemer
  9. Sensorsystemer, signaturtilpasning og elektronisk krigføring
  10. Våpensystemer, virkninger og beskyttelse

Figuren under viser FFI-forskningsårsverk i 2022 fordelt på de ti FoU-områdene.

Forskningsprosjektene

Instituttet leverer forskningsresultater til hele forsvarssektoren gjennom horisontal samhandling. Prosjekter og resultater blir tre ganger i året oppsummert og presentert i Forsvarssektorens forskningsforum der Forsvarsdepartementet, Forsvaret, Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarets høgskole (FHS) og FFI er representert.

Oppdragsgivernes vurdering

En av FFIs resultatindikatorer er brukertilfredshet. For FFI har dette vært en viktig indikator fordi instituttets forskningsvirksomhet er oppdragsfinansiert. De enkelte forskningsprosjektene har et prosjektråd som fortløpende vurderer prosjektenes resultater og avslutningsvis gir en skriftlig uttalelse om måloppnåelsen. Uttalelsen skal vise i hvilken grad oppdragsgiver/mottaker opplever resultatene som relevante og nyttige. Den skal også gjenspeile om resultatene leveres til rett tid, hvordan resultatene fører til et mer effektivt forsvar og evnen til god forskningsformidling. Fra og med 2023 vil denne måten å måle brukertilfredshet bli endret.

Brukertilfredshet
I prosjektsluttmeldingene vurderes brukertilfredsheten på en skala fra 0-6, der 6 er best. Kravet er at minimum 85 prosent av prosjektene skal ha en score på 4 eller bedre. Av 35 prosjektsluttmeldinger i 2022 hadde 34 brukertilfredshetsvurderinger, og disse viste et samlet vektet gjennomsnitt på 5,5 som er det samme som i 2021. Forskningsformidling er gått ned med 0,1 poeng til 5,4. Prosjektgjennomføring er styrket med 0,1 poeng til 5,6, mens prosjektråd er gått ned med 0,1 poeng til 5,0. Det er 100 prosent måloppnåelse.

Infografikk som viser at brukertilfredshet et 5,5

 

FFIs vurdering av resultater og måloppnåelse

Leveransene på FFIs sju resultatmål støtter samlet opp under effektmålet: FFI har i 2022 levert forskningsbasert kunnskap gjennom FoU og utnyttelse av den teknologiske utviklingen som har styrket Forsvarets operative evne, alliert samarbeid og totalforsvarsevnen.

Resultat-av-effektmål_2022.png

Figuren viser overordnet status for de enkelte resultatmålene i FFIs tildelingsbrev.

Instituttet er i en mer krevende situasjon når det gjelder de økonomiske rammevilkårene for den strategiske rådgivningen, gjennom reduksjoner i sentrale finansieringskilder og manglende priskompensasjon. Dette vil kunne påvirke omfang og innretting framover, spesielt på den strategiske rådgivningen. Dette er begrunnelsen for at resultatmål 1 er satt til «mindre tilfredsstillende».

Kvinneandel

Andelen kvinner totalt ved instituttet har gått opp med 0,3 prosentpoeng sammenliknet med året før. Blant nyansatte i 2022 er 34 prosent av alle stillingene besatt av kvinner. Andel kvinner i ledelsen har gått litt ned med rundt ett prosentpoeng sammenliknet med 2021. I instituttledergruppen er fire av ni kvinner.

Kvinner-og-menn_1.png

Kvinneandel blant vitenskapelig ansatte

Den vitenskapelige virksomheten er teknologitung, og FFI rekrutterer i hovedsak fra fagområder som fortsatt er dominert av mannlige studenter. Kvinner i vitenskapelige stillinger økte jevnt fra 2004 (12 prosent) til og med 2013 da andelen var 23 prosent. Andelen har siden da ligget på rundt 22 prosent. Blant nyansatte i 2022 er 27 prosent av FoU-stillingene blitt besatt av kvinner.

Endring i andel kvinner blant de vitenskapelig ansatte, aldersfordelt 2019–2021.

Stillingskategorier

Ved utgangen av 2022 har FFI 822 medarbeidere, som utgjorde 783 årsverk. Det er en samlet økning på 16 årsverk fra året før. Av disse var ti årsverk i gruppen vitenskapelig ansatte.

Blant vitenskapelig ansatte er det en netto økning med åtte personer som har doktorgrad, som gjør at andelen med doktorgrad nå utgjør 39 prosent.

Framtidsutsikter – muligheter og utfordringer

Langtidsplan for forsvarsektoren, målbilde for langtidsperioden 2021–2024 og tildelingsbrev sammen med FFIs oppdaterte forskningsplan for 2023–2026, ligger til grunn for vurderingen av instituttets framtidsutsikter.

Krigen i Ukraina, og Sveriges og Finlands søknader om medlemskap i Nato, har gjort at grunnleggende forutsetninger for forsvarsanalysene har blitt kastet om på. FFI må i årene framover legge betydelig innsats i å analysere konsekvensene for norsk sikkerhet. I samarbeid med instituttets søsterorganisasjoner i de nordiske landene må FFI vurdere de mulighetene som åpner seg gjennom et tettere strategisk og militært samarbeid i Norden. Dette inkluderer også å trekke lærdommer av krigen i Ukraina som er av betydning for utviklingen av Forsvaret. I dette ligger også dybdestudier av Russlands virkemiddelbruk og krigføring i Ukraina, og hvordan den russiske forsvarsøkonomien vil utvikles framover.

Forsvaret trenger en helhetlig tilnærming, hvor teknologiske muligheter og sårbarheter vurderes sammen med utviklingen av doktriner, konsepter, kompetanse og organisasjon. Alternative konsepter og nye teknologier må vurderes mer systematisk og reelt tidlig i materiellanskaffelsesprosjektene.

Suksess på dette området forutsetter et effektivt anskaffelsesregime. Det forutsetter videre en evne til å integrere ny teknologi gjennom testing og eksperimentering, og gjennom et stimulerende samarbeid mellom Forsvaret, industrien og forskningsmiljøene. Basisen for alt dette ligger i FFIs kjernevirksomhet. Instituttet driver forskning og utvikling for å bygge kompetanse, analysere og utvikle løsninger for de nye teknologiene.

FFI står selvsagt ikke alene i dette arbeidet. For å forstå, standardisere, anskaffe og utvikle ny teknologi er Norge avhengig av samarbeid med allierte, industri og nasjonale og internasjonale teknologimiljøer.

FFI mener at Norge bør prioritere utviklingen av et moderne høyteknologisk forsvar, utbedre vesentlige teknologiske sårbarheter, investere langsiktig i de mest attraktive teknologiområdene og å bygge en sterkere innovasjonskultur i Forsvaret.

FFI har ved utgangen av 2022 rammebetingelser, arbeidsforutsetninger, et omfang, en teknologisk bredde og en kvalitet som gjør instituttet godt rustet til å bidra til at Forsvaret, forsvarssektoren og FFI når sine mål. Nå som den teknologiske utviklingen går så hurtig er det utfordrende å ligge i forkant, gitt bredden av nyskaping og de ressurser instituttet har.

FFIs organisasjon og ledelse