Soldaten er et system

En soldat trenger våpen, kommunikasjonsutstyr og beskyttelse, i tillegg til mat, energi og overlevelsesutstyr som gir utholdenhet. Å prioritere én ting går gjerne ut over noe annet. 

Behovet for beskyttelse og kommunikasjon øker belastningen på soldaten, i form av vekt. Det gir dårligere bevegelighet og utholdenhet. En fotsoldat har fort mer enn 40 kilo utstyr. 

Samtidig er det gjennomført tester som viser at sikrere og raskere kommunikasjon mellom soldater i en kampsituasjon gjør at flere overlever, selv om de må bære mer. Evne til kommunikasjon og informasjonsutveksling veier opp for ulempene. 

Puslespill og legoklosser 

Rune Lausund vet mer enn mange om hva som må til for å bygge et helhetlig system. Fra 2000 til 2014 ledet han forsknings- og utviklingsaktivitetene ved FFI i forsvarssektorens prosjekt Normans (NORwegian Modular Arctic Network Soldier). 

Oppgaven var å etablere, evaluere og anbefale et konsept for et framtidig integrert soldatsystem. Det nye systemet skulle gi økt ytelse, altså løse oppgaver med mindre tap av liv og mindre ressursbruk. Det skulle kunne innlemmes med andre deler av Forsvaret. 

– Fram til da hadde det i stor grad vært en komponenttilnærming. Man så på krav og spesifikasjoner for hver anskaffelse for seg, ikke som en del av en helhet, sier Lausund. 

– Da vi begynte, hadde en observasjonspost i infanteriet åtte forskjellige batterisystemer. Det var med andre ord litt å ta tak i. 

Dokumentert effekt 

Fase én i Normans-prosjektet handlet om systemet rundt enkeltsoldaten. Fase to handlet om hvordan grupper og lag opererer sammen som et system. 

– Vi jobbet med tanke på en nettverksbasert avdeling i Hæren. For å få en slagkraftig avdeling må alle enheter, våpen og kjøretøyer være koblet sammen. Avdelingen skulle kunne samarbeide med sjø og luft, gjennom å bruke satellittbasert navigasjon, overvåking og kommunikasjon (altså romdomenet). Det er det som er multidomeneoperasjoner i praksis, sier Lausund. 

I utgangspunktet skulle Normans-prosjektet finne ut hvilke krav man må stille til et soldatsystem. Men for å teste kravene utviklet de en del nytt utstyr og et system for kommando og kontroll. 

Forskerne og industripartnerne lagde blant annet en enhet soldaten kunne ha på håndleddet. Litt som en smartklokke. Der så du deg selv, dine medsoldater og himmelretning. På denne enheten kunne lagføreren dele posisjon til målet. 

– Vi ville ikke overbelaste soldaten med informasjon, forklarer Lausund. 

Teamet brukte mye ressurser på å utvikle testmetoder for å sammenlikne ulike typer utstyr og løsninger vitenskapelig og systematisk. 

– Gjennom tester med operativt personell på Rena fikk vi dokumentert at systemet vi foreslo, ville hatt en positiv effekt. To ulike lag fikk samme oppdrag. Det ene laget hadde vårt nye utstyr, det andre hadde dagens utrustning. Vi så i testene at vi økte effektiviteten til en avdeling med omtrent 40 prosent med det nye utstyret. Da vi tok hensyn til økte kostnader, ble kosteffektiviteten økt med omtrent 10 prosent. 

Avdelingen med det nye utstyret kommuniserte mer effektivt og klarte blant annet å unngå et minefelt. 

Nyttige erfaringer 

Kommando- og kontrollsystemet fra Normans ble aldri anskaffet. Men deler av teknologien som ble utviklet, lever videre, blant annet i beskyttelsesplater som i dag brukes i ulike forsvarsprodukter. 

Lausund mener de gjorde en viktig jobb, selv om det overordnede systemet aldri ble realisert. 

– Noe av det viktigste vi gjorde, var å utvikle en testmetodikk for alle komponenter av et soldatsystem. Samme metodikk er nå tatt i bruk i Nato og i utviklingen av det nye norske kamuflasjemønsteret. 

Den aller viktigste erfaringen er likevel at soldatens utstyr må tenkes gjennom som en helhet. Soldatsystemet må være modulært, slik at det kan settes sammen utstyrspakker som fungerer sammen for de oppgavene soldaten skal løse. 

Og alle delene i systemet må passe sammen: En soldat som skal operere effektivt i et forurenset område, må ha en vernemaske som kan benyttes sammen med hjelm, personlig våpen, øvrig beskyttelsesutstyr, samband og nødvendig kommunikasjonsutstyr og operasjonsspesifikke sensor- og våpensystemer. 

Vil samle trådene 

I dag er det flere FFI-prosjekter som viderefører arven fra Normans. Fremtidens manøversystem skal definere og foreslå konsepter for kampavdelinger på stridsteknisk nivå i Hæren fra 2040 og framover. De skal blant annet se på ny våpenteknologi, bruk av ubemannede enheter og samvirke med andre enheter i Forsvaret. 

Et annet prosjekt ser spesielt på bruk av ubemannede kjøretøyer i Hæren og på samarbeid mellom menneske og maskin. 

Forskningsleder for prosjektene, Kim Mathiassen, jobber for å opprette et nytt forskningsprosjekt som samler trådene. Det nye prosjektet skal se helhetlig på soldaten som et system, både når det gjelder framtidig utstyr og operasjoner. 

– Vi ønsker blant annet å samarbeide mer med MIME, som anskaffer kommando og kontrollsystemet soldater skal bruke, sier Mathiassen. 

De siste to årene har FFI arrangert en soldatkonferanse for å samle miljøene som jobber med soldatutstyr i forsvarssektoren. Her er det nettopp erfaringsutveksling og det å dele kunnskap som er hovedpoenget. 

Bærer for tungt 

I forsvarssektoren er det Forsvarsmateriells avdeling Landkapasiteter som har det overordnede systemansvaret for soldatsystemet. 

– Vi har jobbet med dette i mange år, men vi ser at det fortsatt er rom for å forbedre oss og samarbeide bedre om soldatsystemet internt i sektoren, sier Inge Tideman Frydenlund fra Forsvarsmateriell. 

– Det hjelper ikke å kjøpe det beste her og det beste der hvis utstyret ikke passer sammen. Målet vårt er å redusere feilanskaffelser. Dem har det vært nok av. 

Frydenlund er opptatt av at framtidens soldatutstyr må testes bedre. Effekten må dokumenteres. 

– I sum skal materiellet gi en kapabilitet. Da må vi måle noe. Det kan være gjennom testløyper der vi faktisk måler passformen, til bekledning og utstyr og hva det gjør med en soldats mobilitet. 

Han trekker fram vekt og energiforsyning som de to viktigste utfordringene på kort sikt. 

– Vi bærer for mye tungt materiell. Vi kan bli bedre til å stille krav til passform og vekt. Og det finnes fortsatt for mange ulike batterityper. Her må det gjøres en standardisering, sier Frydenlund. 

Tenk helhet tidlig 

Lausund mener det er verdt å bygge videre på erfaringene fra Normans. 

– I 2000 jobbet vi med de samme utfordringene for fotsoldaten som Forsvaret gjør i dag. Jeg mener fortsatt at prinsippene for Normans – et helhetlig og modulert soldatsystem som kan integreres med resten av Forsvaret – er veien å gå, sier Lausund. 

For å få til det må vi tenke helhetlig allerede tidlig i prosessen, når utstyr utvikles og anskaffes. 

– Her er det helt nødvendig med forskningsbasert kunnskap i bunn og mer erfaringsutveksling mellom forskere, operativt personell og industri. Vi har ennå ikke funnet en løsning som gir nødvendig samordning og helhetstenkning, mener Lausund.