Vertslandsstøtte – hva er Norges rolle som alliert?

Hvordan gikk Norge fra å være vertskap for NATOs øvelse Trident Juncture i 2018 til å påvirke hele alliansens nye konsept for vertslandsstøtte?

Russlands invasjon av Ukraina har endret NATOs fokus fra utenlandsoperasjoner til kollektivt forsvar i Europa. Det setter økte krav til medlemslandenes evne til å ta imot og støtte allierte styrker på eget territorium. I denne episoden av Ugradert forteller sjefsforsker Gunn Alice Birkemo om NATOs nye konsept for vertslandsstøtte og hva det betyr for Norge.

– Fra å ta imot 50 000 soldater under Trident Juncture til å kunne håndtere langt større styrker må Norge investere milliarder i infrastruktur og sivil beredskap for å møte NATOs nye krav til vertslandsstøtte, forteller Birkemo.

Bro mellom artikkel 3 og 5

Vertslandsstøtte fungerer som en bro mellom NATOs artikkel 3 om nasjonal beredskap og artikkel 5 om kollektivt forsvar.

– Vår evne til å ta imot hjelp er avgjørende for å bidra til alliansens samlede forsvar, forklarer Birkemo.

Forskeren understreker at vertslandsstøtte ikke bare handler om å støtte allierte, men også om Norges egen sikkerhet og NATOs troverdighet og evne til å avskrekke.

Inspirert av norsk suksess

NATOs nye vertslandsstøtte-konsept er delvis inspirert av Norges suksess under øvelsen Trident Juncture i 2018, hvor Norge tok imot over 50 000 soldater fra 31 land. Omsetningen på vertslandsstøtte under øvelsen var på rundt 2 milliarder kroner.

– Norge leverte stort sett det gjestene ønsket seg, hele 99 prosent av bestillingene, men med unntak av duftspray, forteller Birkemo.

Den høye leveranseevnen skyldtes tett samarbeid mellom Forsvaret, sivile myndigheter og næringslivet. Dette konseptet har nå inspirert NATO til å utvikle et tilsvarende alliert konsept.

Hele samfunnet må bidra

Det nye NATO-konseptet erkjenner at effektiv vertslandsstøtte krever involvering av hele samfunnet – både myndigheter og næringsliv. Konseptet er mer konkret og forpliktende enn tidligere, med kvantitative krav til hvert medlemsland basert på deres geografiske plassering og strategiske rolle.

– Vertslandsstøtte er ikke bare et militært ansvar, det er et nasjonalt ansvar. Det handler om at hele samfunnet må være forberedt på å støtte allierte styrker, sier Birkemo.

Med Sverige og Finland i NATO har Norge fått en enda viktigere rolle som mottaks- og transittland. Landet må trolig kunne ta imot og støtte adskillig større styrker enn under Trident Juncture, og støtte videre forflytning av styrkene østover og nordover.

– Dette må kunne skje raskt og effektivt, understreker hun.

Kravene til vertslandsstøtte vil på sikt inkluderes i NATOs forsvarsplanlegging, og dermed også inngå i den norske forsvarsplanleggingen.

Sårbar infrastruktur

På NATOs toppmøte i juni ble medlemslandene enige om å bruke hele 5 prosent av BNP til forsvar innen 2035. For Norge kan dette bety nærmere 50 milliarder kroner i økte årlige forsvarsutgifter fra 2031.

– 1,5 prosent av BNP skal gå til oppbygging av sivil beredskap. Dette inkluderer infrastruktur som havner, flyplasser og jernbane for militær bruk, energi- og forsyningssikkerhet, økt kapasitet i norsk forsvarsindustri, tiltak mot hybride og digitale trusler, samt styrking av sivil-militært samarbeid, forteller Birkemo.

Hun mener Norge må investere i ny infrastruktur for å kunne levere vertslandsstøtte. Særlig vest-øst-aksene er sårbare, med liten redundans i enkelte deler av landet.

– Som mottaks- og transittland for allierte styrker må vi ha tilstrekkelig transportinfrastruktur for at fremføringen skal kunne skje så raskt som mulig, sier hun.

I episoden kan du høre mer om vertslandsstøttekonseptet og betydningen det har for Norge.