Teknologi alene gir ikke forsvarsevne
Hvorfor trenger Forsvaret forskning, og hva skal det egentlig forskes på når både teknologien og trusselbildet endrer seg raskt?
Den 27. oktober arrangerte FFI Forsvarsforskningsdagen 2026. Der møttes forskningsmiljøer, Forsvaret og næringslivet for å diskutere hvordan forskning og innovasjon kan bidra til bedre forsvarsevne.
I denne episoden av Ugradert får du høre tre av innleggene fra dagen i en forkortet versjon.
FFI-direktør Kenneth Ruud peker på at teknologi i seg selv ikke er nok. Erfaringene fra Ukraina viser at det også er avgjørende hvor raskt ny teknologi kan tas i bruk og tilpasses behovene til soldatene og Forsvaret.
– Teknologi alene gir ikke forsvarsevne. Vi må fokusere på å løse et reelt problem for Forsvaret eller for soldaten, sier Kenneth Ruud.
Han mener evnen til å ta teknologi i bruk kan være minst like viktig som selve innovasjonstakten. Det krever samarbeid mellom Forsvaret, forskningsmiljøene og industrien.
– Vi må ha is i magen
Assisterende sjef i PST, Inga Bejer Engh, var invitert til for å fortelle om trusselbildet Norge opplever sett fra PSTs ståsted. Hun beskriver et krevende trusselbilde der Russland, Kina og Iran opererer på ulike måter.
Hun siterte en kollega for å forklare forskjellen:
– Russland er stormen, den blåser i mot oss hver dag, kraftigere og kraftigere. Kina er som klimaendringene. Sakte men sikkert, og vi merker det nesten ikke.
Forskningsmiljøene er blant annet utsatt for forsøk på ulovlig etterretningsinnhenting, særlig knyttet til teknologi som kan brukes militært og kunnskap om nordområdene.
Samtidig advarer Bejer Engh mot at frykt og raske reaksjoner kan gjøre samfunnet mer sårbart. Hun mener det er viktig å beskytte rettsstaten også når presset øker.
– Vi må ha is i magen, ikke reagere spontant på følelser og la tiden virke til å finne ut av hva vi er utsatt for, for så å konkludere, sier hun.
Må lære raskere
Gjert Lage Dyndal, nestkommanderende og stabssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter, peker på at erfaringene fra Ukraina gir viktig læring, men at de ikke uten videre kan kopieres til norske forhold.
– Droner har vært disruptive i Ukraina. Men det er for en periode. Og så blir de møtt med motmidler. Vi ser robotisert krigføring på et relativt høyt nivå i Ukraina. Men trusler som er blitt «banale» i Ukraina, kan fortsatt være disruptive for våre egne styrker, hvis vi ikke tar grep for å beskytte oss. Da kan veldig dyre systemer bli slått ut av veldig billige systemer fra fineden. Det føler jeg ikke har sunket tilstrekkelig inn i forsvarsdebatt og forsvarsplanlegging, mener Dyndal.
Han mener forskningsmiljøene ikke bare bør rette blikket mot store våpensystemer og plattformer. Mye av utviklingsbehovet ligger i teknologien og delsystemene som bygger opp og binder de store systemene sammen.
– Se forbi de store systemene. Se på alle subsystemene, for der er det kjempemuligheter for forskning, for næringslivet. Der må det være kontinuerlig utvikling framover, sier Dyndal.
Han understreker samtidig behovet for en bred nasjonal kunnskapsbase. Den gjør Forsvaret og samfunnet bedre i stand til å absorbere ny teknologi, innovere og tilpasse seg når behovene endrer seg.
