Tidlige valg former Forsvarets investeringer
En ny FFI-studie viser at flere viktige valg som direkte påvirker kontraktsstrategiene til Forsvarets investeringsprosjekter, tas tidlig. Samtidig peker studien på noen forbedringspunkter i innholdet i kontraktsstrategiene.
– En kontraktsstrategi er en del av beslutningsgrunnlaget som utarbeides før et investeringsprosjekt formelt besluttes. En slik strategi skal blant annet beskrive hvilke kontraktstyper prosjektet bør bruke, fordeling av ansvar og risiko, og hvordan sikre en god konkurranse, sier forskerne bak rapporten «Kontraktsstrategier i Forsvarets investeringsprosjekter – etterlevelse av statens prosjektmodell».
Studien omfatter 15 store prosjekter innen materiell, eiendom, bygg og anlegg som fikk kvalitetssikret styringsdokumentene i perioden 2019–2025. Her har forskerne analysert konseptvalgutredninger (KVU), sentrale styringsdokumenter (SSD) og oppdragene som lå til grunn for dem.
Viktige valg tas tidlig
Gjennomgangen viser at mange valg med direkte betydning for kontraktsstrategien ble tatt tidlig og formidlet til prosjektene som føringer gjennom oppdragene. Fem av ni oppdrag om KVU og tolv av femten oppdrag om SSD inneholdt slike føringer.
Føringene innebar for eksempel at prosjektene skulle gjennomføres som et internasjonalt samarbeid, baseres på kjøp av hyllevare eller gjennomføres som en direkteanskaffelse.
– Vi finner at det fattes en rekke valg allerede før arbeidet med de sentrale styringsdokumentene starter. Føringene er som regel begrunnet, men begrunnelsene er ofte svært korte. Det gjør det vanskelig å ettergå vurderingene og se hvordan de påvirker prosjektets handlingsrom, sier sjefsforsker Jan Erik Voldhaug.
Begrunnelser mangler
Rapporten finner også betydelige mangler i flere av kontraktsstrategiene. Statens prosjektmodell krever som hovedregel at minst to ulike strategier utredes. Likevel er det bare tre av de 15 SSD-ene som vurderte minst to alternativer. Av de tolv som ikke gjorde det, manglet åtte en eksplisitt begrunnelse for hvorfor vurderingen ikke var inkludert.
Dokumentene behandlet også andre krav fra statens prosjektmodell i varierende grad. 11 av 15 SSD-er vurderte kontraktstruktur, mens fem vurderte kontrakttype. Bare et mindretall omtalte tildelingskriterier, kvalifikasjonskrav, spesifikasjonsgrad, endringsstyring, insentiver og sikringsmekanismer.
Etterlyser klarere krav
I rapporten anbefaler forskerne at Forsvarsstaben tydeliggjør forventningene og kravene til kontraktsstrategier i investeringsprosjektene. Det bør også komme klarere fram om forventningene er ulike for prosjekter som omfattes av statens prosjektmodell til forskjell fra mindre prosjekter. I tillegg bør vurderingene og analysene som ligger bak føringene, dokumenteres bedre.
– Det vil være en styrke om de sentrale styringsdokumentene er tydeligere på hvilke vurderinger som er gjort, og forklarer eventuelle avvik fra statens prosjektmodell. Bedre dokumentasjon vil gjøre beslutningsgrunnlaget mer transparent og etterprøvbart, sier Voldhaug.
Rapporten peker samtidig på behovet for mer forskning på sammenhengen mellom tidlige føringer, valgte kontraktsstrategier og hvordan forsvarsprosjektene faktisk gjennomføres.
