Slik kan forsvarsprosjekter bli bedre
Hvordan kan Forsvaret få mer effekt ut av store investeringer? I en ny doktorgrad peker Helene Berg på hva som fungerer – og hva som må forbedres i gjennomføringen av forsvarsprosjekter.
Forsvarssektoren står foran store investeringer i årene som kommer. Samtidig viser forskning at mange av utfordringene i prosjektene oppstår lenge før kontrakter signeres og leveranser starter.
I sin doktorgrad har Helene Berg undersøkt hva som kjennetegner forsvarsprosjekter – og hvordan de kan bli mer effektive. I vår nyeste episode av podkasten Ugradert forteller Berg mer om arbeidet.
God kontroll – men utfordringer tidlig
Et hovedfunn er at kostnadsstyringen i norske forsvarsprosjekter gjennomgående er god i gjennomføringsfasen. Samtidig er det store variasjoner mellom prosjektene, og mye av usikkerheten oppstår tidlig.
– Mange av de viktigste beslutningene tas før prosjektet egentlig er i gang. Da er også usikkerheten størst, forklarer Berg i podkasten.
Hun peker på at prosjekter ofte starter med en gitt løsning, uten at alternative konsepter er godt nok vurdert.
Vanskelig å måle effekt
Et annet sentralt funn er at det er krevende å måle om prosjektene faktisk oppnår det de skal.
Mens leveranser – som materiell og systemer – er relativt enkle å følge opp, er de overordnede målene mer diffuse.
– Hvordan måler man egentlig effekten av økt sikkerhet eller beredskap? Det er langt vanskeligere enn å måle tid og kostnad, sier Berg.
Manglende systematikk i gevinstoppfølging gjør også at læring på tvers av prosjekter blir begrenset.
Militær kontekst påvirker prosjektene
Forsvarsprosjekter skiller seg fra andre offentlige prosjekter ved at de gjennomføres i en lukket og hierarkisk organisasjon.
Ifølge doktorgraden kan dette påvirke både prioriteringer og beslutninger. Tilknytning til forsvarsgrener kan bidra til konkurranse om ressurser, samtidig som hyppig rotasjon av personell gjør det vanskelig å bygge opp og bevare kompetanse.
Tre grep for bedre prosjekter
Berg peker særlig på tre områder som er avgjørende for å forbedre effektiviteten:
- Bedre tidligfase: Mer tid til å vurdere alternative løsninger og redusere usikkerhet
- Helhetlig styring: Større vekt på gevinster og langsiktige effekter, ikke bare kostnad og tid
- Mer læring: Bedre systemer for å samle og bruke erfaringer fra tidligere prosjekter
Hun løfter også fram betydningen av det hun kaller «governance» – altså tydelig styring og forankring på strategisk nivå.
Forskning med tydelig relevans
Berg har skrevet doktorgraden for å bidra til bedre beslutningsgrunnlag i en sektor med store investeringer og høy kompleksitet. Målet er å gi et mer helhetlig bilde av hva som gjør prosjekter vellykkede – ikke bare om de leveres på tid og budsjett, men om de faktisk gir ønsket effekt.
Doktorgraden er tatt ved NTNU, med veiliedere fra forskningsprogrammet Concept. Berg jobber til daglig med Forsvarsøkonomi ved FFIs avdeling Strategiske analyser og fellessystemer.
