– Fremtidens krig kan kreve radikal nytenkning om landmilitære operasjoner
– Det kan bli umulig å kraftsamle styrker for angrepsstrid på samme måte som før, sier forsker Sverre Diesen. Teknologiutviklingen har endret balansen mellom stridsformene angrep og forsvar.
"Alt som beveger seg kan ses, alt som kan ses kan treffes, og alt som kan treffes kan ødelegges." slik oppsummeres dagens teknologiske virkelighet på slagmarken i en ny rapport fra FFI.
Rapporten "Trenger vi en ny konseptualisering av land-/luftstrid?" følger opp FFIs Ukraina-rapport fra 2024. Den tar for seg hvordan teknologisk utvikling påvirker fremtidens krigføring og forsøker å svare på et kritisk spørsmål: Må vi endre konseptet for hvordan vi til nå har drevet land-/luftoperasjoner?
Indirekte ild tar over
I krigen i Ukraina står indirekte ild – artilleri, raketter, missiler og droner – for hele 80 prosent av tapene på begge sider. Det er ikke stridsvognene og infanteriet med sine direkteskytende våpen som påfører de største tapene, men våpensystemene som virker over horisonten.
Grunnelementene i landstrid er ild (evnen til å påføre skade), beskyttelse og bevegelighet.
Kombinasjonen av sensorer på droner og andre eleverte plattformer, forbedret kommunikasjon og indirekte presisjonsvåpen med lang rekkevidde har endret balansen mellom ild, bevegelse og beskyttelse på slagmarken ved å gjøre bevegelse vanskeligere, påpeker rapporten. Stridsformene kombinerer grunnelementene på forskjellig måte, ved at angrep vektlegger ild og bevegelse mens forsvar vektlegger ild og beskyttelse. Når teknologiutviklingen gjør bevegelse vanskeligere, betyr det at angrep vanskeliggjøres i forhold til forsvar.
Manøverkonseptet utfordres
Dagens fremherskende operasjonskonsept – manøverkonseptet – bygger på høyt tempo, mobilitet og kraftsamling av styrker på avgjørende punkter. Men når enhver samling av styrker kan oppdages og utsettes for presisjonsbeskytning i løpet av få minutter, fungerer ikke dette lenger.
– Det sentrale operative prinsippet i angrep – kraftsamling – kan ikke etterleves når sammendragningen kan detekteres og styrken ødelegges langt raskere enn angrepet kan gjennomføres, understreker Diesen.
Spredning blir nøkkelen
Fremtidens landmilitære enheter kan derfor komme til å måtte operere helt annerledes, hevder Diesen, og viser til de endringene vi nå ser i Ukraina. Han mener spredning blir det overordnede taktiske prinsipp på det moderne stridsfelt.
– Forsvarsstrid må utkjempes som en innledende nedsliting av angriperen med indirekte ild fra distribuerte våpenplattformer over hele dypet av et større bekjempelsesområde, skriver Diesen i rapporten.
– Først når angriperen når frem til bakkant av dette bekjempelsesområdet og er svekket gjennom gjentatte overfall av indirekte ild kombinert med sperringer og hindre, vil egne styrker kunne gjennomføre angrepsstrid i form av motstøt.
Hvis dette blir løsningen, vil det også måtte få konsekvenser for hvordan vi setter sammen fremtidens operative enheter.
