Trenger vi en ny konseptualisering av land-/luftstrid? – oppfølging av FFIs Ukraina-rapport 24/01299

De siste årenes militær-teknologiske utvikling fører til at krig og krigføring endrer karakter. Dette er konklusjonen i flere militære fremtidsstudier som er gjort de senere årene, blant annet av NATOs Allied Command Transformation. Mange prediksjoner fra disse studiene bekreftes av erfaringer fra krigen i Ukraina. Denne rapporten etterprøver en slik prediksjon ved å studere hvordan teknologien påvirker landstridenes tre grunnelementer, ild, bevegelse og beskyttelse. Historisk har teknologiutviklingen påvirket grunnelementene ulikt i forskjellige perioder, slik at den operative effekten er blitt asymmetrisk. Fordi hovedstridsformene angrep og forsvar kombinerer grunnelementene på forskjellig måte, fører dette til at også disse blir påvirket asymmetrisk – det vil si en av stridsformene blir lettere eller vanskeligere å gjennomføre i forhold til den andre.

I vår tid er det særlig de teknologiene som kan føres tilbake til digitalisering av materiell og pro-sesser som påvirker militære operasjoner. Sensorer på eleverte plattformer gir sterkt forbedret situasjonsforståelse og kan kommunisere med langtrekkende presise våpen på grunn av forbedret konnektivitet. Et stort ildvolum kan dermed konsentreres mot ethvert punkt på stridsfeltet meget hurtig, selv når våpenplattformene er spredt over et stort område. Det innebærer at indirekte ild kan konsentreres langt raskere enn ilden fra direkteskytende våpen, som krever konsentrasjon av plattformene. Dermed forrykkes balansen mellom manøveravdelinger og ildstøtteavdelinger i favør av ildstøtteavdelingene, som får en større og mer selvstendig rolle i tapspåføringen. Dette er i samsvar med erfaringer fra Ukraina, der den indirekte ilden står for den vesentligste del av tapene på begge sider. Når alt som rører seg kan ses og alt som kan ses kan treffes, vanskeliggjøres bevegelse mer enn beskyttelse og ild. Angrep, som krever ild og bevegelse, vanskeliggjøres dermed relativt til forsvar. Det sentrale operasjonelle prinsipp i angrep, kraftsamling, kan ikke etterleves fordi sammendragningen kan detekteres og styrken ødelegges langt raskere enn kraftsamlingen og angrepet kan gjennomføres.

Når den indirekte ildens bevegelighet blir langt større enn manøveravdelingenes, og angreps-strid vanskeliggjøres relativt til forsvar, endres premissene for manøverkonseptet. Dermed oppstår et behov for en rekonseptualisering av operasjoner i land/luftdomenet. Et nytt land-/luft-stridskonsept må ta utgangspunkt i den indirekte ildens og forsvarsstridens nye dominans. Avdelinger kan bare holdes konsentrert rent forbigående, hvis de ikke har fortifikatorisk beskyttelse i form av forberedte forsvarsstillinger. Begge hovedstridsformene må ellers føres både spredt og bevegelig, med operative enheter bygget opp rundt ildstøtteavdelingene i stedet for manøveravdelingene. Forsvarsstrid må utkjempes som nedsliting av angriperen med indirekte ild fra distribuerte våpenplattformer over hele dypet av et bekjempelsesområde, i motsetning til å søke å stanse ham i fremre del av operasjonsområdet med manøveravdelinger. Angrepsoperasjoner på taktisk nivå kan bare gjennomføres som motstøt mot fiendtlige avdelinger som har stanset opp, og må baseres på spredte avdelinger som konsentreres forbigående for gjennomføring av operasjonen og deretter spres igjen. På operasjonelt og strategisk nivå vil luftmobile avdelinger ha et fortrinn fremfor landmobile på grunn av sin langt større operasjonelle bevegelighet.