Russiske kjernefysiske styrker

Målet med denne rapporten er å gi en bred oversikt over kjernevåpenforholdene i vårt store naboland i øst, Russland, den eneste kjernevåpenstaten som Norge grenser til på landjorda. Det innebærer ikke bare en oversikt over våpensystemer og leveringsmidler, men også en beskrivelse av det overordnede bildet med elementer som avskrekking, organisasjon og kommando og kontroll.

Russland hadde i 2019 om lag 6500 kjernefysiske stridshoder, hvorav ca. 2700 strategiske, ca. 1800 ikke-strategiske og rundt 2000 lagret i påvente av opphogging. Det er en reduksjon på om lag 85 prosent fra antallet mot slutten av den kalde krigen, men dagens kjernevåpen er i stadig større grad moderne våpen med sannsynligvis vesentlig høyere kvalitet i form av pålitelighet, treffsikkerhet og andre viktige parametere enn de som var utplassert på 1980-tallet.

Russland har det siste tiåret brukt store ressurser på en modernisering av forsvaret. Moderniseringen av de kjernefysiske styrkene har vært framhevet som særlig viktig og er kommet langt. Dette understreker at det legges stor vekt på kjernefysiske kapabiliteter ikke bare i dag, men også i overskuelig framtid.

Rapporten presenterer et rikt utvalg av aktuelle plattformer for levering av kjernevåpen. Mange av dem er modernisert eller under oppgradering. Landet bygger nye ubåter, både reaktordrevne og konvensjonelle, det bygges nye fly, og det utvikles nye våpensystemer.

Oppsigelsen av INF-avtalen i 2019 innebærer at det igjen er fritt fram for Russland og USA å utplassere landbaserte missiler (ballistiske missiler eller kryssermissiler) med rekkevidde mellom 500 km og 5500 km. Dette kan endre sikkerhetsbildet for Europa, som vil være enklere å ramme fra Russland med slike missiler.

Nordområdene har alltid vært viktige for det russiske forsvaret, spesielt sjøforsvaret som her har isfri tilgang til Atlanterhavet og Polhavet hele året. Områdenes stadige betydning vises blant annet ved at Russland i 2014 opprettet den femte fellesoperative militærkommandoen, OSK Nord (også kalt OSK Nordflåten), med hovedkvarter i Severomorsk nær Murmansk. For Norges del er konsekvensen at vi i senere år har fått et mer moderne og mer operativt russisk militærapparat i våre nærområder.