Det militærteknologiske kappløpet – utviklingstrekk under stormaktsrivaliseringen
Om publikasjonen
Rapportnummer
26/036
Størrelse
1.4 MB
Språk
Norsk
Det pågår en internasjonal konkurranse om å utnytte nye teknologier i militære operasjoner, og
dette militærteknologiske kappløpet påvirker naturlig nok Forsvarets rammebetingelser. Det er
derfor viktig å forstå utviklingstrekkene som er knyttet til dette kappløpet og den sikkerhetspolitiske
konteksten kappløpet er en del av.
Denne rapporten beskriver flere forhold ved relasjonen mellom USA og Kina, der fokuset er på
Kina som utfordreren av det forspranget USA tradisjonelt har hatt. Kappløpet knyttes til flere
globale utviklingstrekk. Selve kappløpet drives av samspillet mellom internasjonal rivalisering og
en revolusjonerende teknologiutvikling. Det militærteknologiske kappløpet har betydning for
fordelingen av makt i det internasjonale systemet, og det har derfor også implikasjoner for norsk
sikkerhet og forsvarsplanlegging.
Fremvoksende og banebrytende teknologier har en sentral rolle i den industrielle utviklingen
generelt. Integreringen av slike teknologier i militære kapabiliteter fordrer nye samarbeidsformer
innen sivil-militær teknologiutvikling. Sivil-militær integrasjon og militær-sivil fusjon er strategier
for hvordan dette kan løses. I tillegg er det et viktig formål med slike strategier å optimalisere
ressursbruken for at økonomien skal være bærekraftig nok til å holde ut i kappløpet over tid.
Et annet viktig utviklingstrekk er Kinas vekst innen internasjonal teknologi og vitenskap.
Vitenskapelige fremskritt er et viktig grunnlag for å kunne integrere teknologi i militære
kapabiliteter. Samtidig er teknologi alene ikke nok. Konseptualisering og en tilpasset
organisasjon er også nødvendig for at væpnede styrker kan realisere dette potensialet. Likevel
er det generelt stor oppmerksomhet rundt USAs behov for å bevare, og Kinas ønske om å ta
igjen, det såkalte forspranget i teknologiutviklingen.
Rapporten er basert på litteraturstudier og gir slik sett en oppsummering av i hovedsak
engelskspråklig kunnskap på dette temaet. Ved å sette sammen sekundærkilder over en bredde
av undertemaer forsøker rapporten å få frem sammenhengen mellom enkelttemaer og dermed
bidra til bedre helhetsforståelse om denne tematikken.
dette militærteknologiske kappløpet påvirker naturlig nok Forsvarets rammebetingelser. Det er
derfor viktig å forstå utviklingstrekkene som er knyttet til dette kappløpet og den sikkerhetspolitiske
konteksten kappløpet er en del av.
Denne rapporten beskriver flere forhold ved relasjonen mellom USA og Kina, der fokuset er på
Kina som utfordreren av det forspranget USA tradisjonelt har hatt. Kappløpet knyttes til flere
globale utviklingstrekk. Selve kappløpet drives av samspillet mellom internasjonal rivalisering og
en revolusjonerende teknologiutvikling. Det militærteknologiske kappløpet har betydning for
fordelingen av makt i det internasjonale systemet, og det har derfor også implikasjoner for norsk
sikkerhet og forsvarsplanlegging.
Fremvoksende og banebrytende teknologier har en sentral rolle i den industrielle utviklingen
generelt. Integreringen av slike teknologier i militære kapabiliteter fordrer nye samarbeidsformer
innen sivil-militær teknologiutvikling. Sivil-militær integrasjon og militær-sivil fusjon er strategier
for hvordan dette kan løses. I tillegg er det et viktig formål med slike strategier å optimalisere
ressursbruken for at økonomien skal være bærekraftig nok til å holde ut i kappløpet over tid.
Et annet viktig utviklingstrekk er Kinas vekst innen internasjonal teknologi og vitenskap.
Vitenskapelige fremskritt er et viktig grunnlag for å kunne integrere teknologi i militære
kapabiliteter. Samtidig er teknologi alene ikke nok. Konseptualisering og en tilpasset
organisasjon er også nødvendig for at væpnede styrker kan realisere dette potensialet. Likevel
er det generelt stor oppmerksomhet rundt USAs behov for å bevare, og Kinas ønske om å ta
igjen, det såkalte forspranget i teknologiutviklingen.
Rapporten er basert på litteraturstudier og gir slik sett en oppsummering av i hovedsak
engelskspråklig kunnskap på dette temaet. Ved å sette sammen sekundærkilder over en bredde
av undertemaer forsøker rapporten å få frem sammenhengen mellom enkelttemaer og dermed
bidra til bedre helhetsforståelse om denne tematikken.