Motivasjon er ferskvare - en feltstudie på forventninger og motivasjon for tjeneste blant rekrutter på KNM Harald Haarfagre

Utsagnet som tittelen viser til – at motivasjon er ferskvare – går ofte igjen blant militært personell. Det betyr at motivasjon for tjeneste ofte er i endring og må holdes ved like. Ulike faktorer spiller inn for å motivere ungdom til militær tjeneste, både til førstegangstjeneste samt til videre utdanning og karriere i Forsvaret. Når Forsvaret rekrutterer personell med studie- og lederambisjoner til spesialiststillinger på operativt nivå, mister organisasjonen ofte disse personene etter få år. Dette kommer også fram i Stortingsproposisjon 62 S fra april 2020. I denne studien ser vi nærmere på noen av faktorene som spiller inn med hensyn til forventninger og motivasjon blant rekrutter på KNM Harald Haarfagre på Madla. I tillegg blir noen av dem fulgt opp noen måneder etter rekruttperioden, mens de er menige i førstegangstjenesten.

Det er generelt høy trivsel blant rekruttene på KNM Harald Haarfagre. Mange har delt hva slags forventninger de har hatt til førstegangstjeneste og hvordan de opplever å ha bli møtt. Blant annet hadde de forventet en fysisk tøffere tjeneste, «kjipere» befal og mindre teori. Ikke alle var motiverte for førstegangstjeneste, men ble likevel innkalt, blant annet fordi flere av dem har kompetanse som Forsvaret ønsker. Gode resultater fra videregående, god fysisk form eller fagbrev i noe Forsvaret har behov for kan være årsaker til innkalling, selv for dem som ikke er motivert for verken førstegangstjeneste eller videre engasjement. I løpet av rekruttperioden endres motivasjonen for enkelte. Noen har negative opplevelser som demotiverer, mens andre opplever militært liv som så meningsfullt at de ønsker videre tjeneste.

Et av hovedfunnene i studien er at informasjonstilgang kan påvirke motivasjon i enten negativ eller positiv retning. Grundig og helhetlig informasjon om muligheter og hva som kreves kan motivere til å velge Forsvaret som en videre vei i utdanning og karriere. Men vi ser også det motsatte, at mangel på kunnskap om muligheter og hvilke mål man faktisk kan ha, fører til forvirring og redusert lyst til å fortsette militær tjeneste. Vi sitter også med en rekke funn om hvordan motivasjon påvirkes gjennom rekruttskolen. Norsk ungdom har for eksempel ulike forventninger til førstegangstjenesten og hva den innebærer. Når de positive forventningene blir innfridd, eller de negative ikke blir det, ser dette ut til å øke eller opprettholde motivasjonen hos rekruttene i denne studien. Motivasjon for tjeneste er ofte avhengig av grundig informasjon om muligheter og krav til disse. I tillegg har mange av rekruttene et behov for å bli sett og anerkjent av lederne. Opplevelsen av en organisasjon som ikke tar vare på individet kan også ha en demotiverende effekt. For noen kan vektleggingen av Forsvarets behov virke demotiverende, særlig i de tilfeller der individets og organisasjonens behov ikke tangerer.

Forsvaret er en omfattende organisasjon med mange hensyn å ta. Imidlertid kan det være hensiktsmessig å investere i personer som sannsynligvis vil ønske en mer langvarig karriere i Forsvaret. Empirien i denne studien viser at mange trives og er motiverte for tjeneste, men mangler god informasjon og oppfølging. I tillegg ser vi også enkelttilfeller der tilbakemelding og oppmuntring kunne ha utgjort en forskjell. Forsvaret kan velge personell til førstegangstjeneste fra øverste hylle fordi det er allmenn verneplikt. Imidlertid er det ikke alltid de «beste» som er de best egnede hvis hensikten er rekruttering til utdanning og karriere etter førstegangstjeneste.