Hva fremmer seleksjon til Forsvarets toppledelse? – resultater fra analyse av registerdata

Ledelse er sentralt for Forsvarets måloppnåelse og operative evne. Forsvaret er en hierarkisk virksomhet hvor toppledelsen spiller en særlig viktig rolle for å peke ut retningen for organisasjonen. Sammensetningen av toppledelsen kan derfor ha stor betydning for Forsvarets evne til å møte utfordringene det står overfor. Seleksjon av ledere er derfor viktig.

Denne studien belyser dette temaet empirisk ved å undersøke seleksjon til Forsvarets toppledelse. Forsvarets toppledelse defineres som gruppe 1, det vil si gradene oberst/kommandør og høyere (OF 5–9). Analysene er basert på data fra Forsvarets personellregister (2004–2020). Studien undersøker mulige faktorer som systematisk påvirker seleksjon til gruppe 1. Målet med studien er å få mer kunnskap om hva som vektlegges ved seleksjon til gruppe 1-stillinger og hva som hva som kjennetegner kompetanseprofilen hos dem som blir valgt.

Analysen viser at den typiske gruppe 1-offiseren kjennetegnes av lang og bred erfaring fra operative avdelinger, ledelse og stab. Internasjonal erfaring har også betydning. Videre kjennetegnes erfaringen av hyppig geografisk og organisatorisk mobilitet og mobilitet mellom til dels ulike fagområder. Analysen tyder også på at det å bytte stilling oftere enn normen på tre, år øker sannsynligheten for opprykk til gruppe 1, mens lengre ståtid reduserer sannsynligheten. Opprykk til OF 3 (major/orlogskaptein) i ung alder øker sannsynligheten for senere opprykk til gruppe 1 betydelig.

På individnivå er erfaring og kompetanse i gruppe 1 variert. På gruppenivå fremstår imidlertid de selekterte som relativt like på mange måter. Fordi personer selekteres etter spesifikk erfaring og kompetanse, ser det ut til at seleksjonsprosessen bidrar til en spissing heller enn et mangfold av kompetanse. Dersom et større mangfold er ønskelig, må man trolig i større grad differensiere på seleksjonskriteriene til ulike stillinger.

Analysen viser videre at kvinner er omtrent likt representert i gruppe 1 sammenlignet med offiserer generelt. Kvinner har hatt en høyere sannsynlighet enn menn for å bli selektert til gruppe 1 alt annet likt. Dette antyder at seleksjonsprosessen har fremmet en mer balansert kjønnsfordeling.

Samlet sett tyder resultatene på at Forsvaret i stor grad selekterer i henhold til forhåndsdefinerte kriterier. Samtidig viser resultatene at også andre faktorer utover de formelle kriteriene kan ha stor betydning. For at seleksjonssystemet skal bli oppfattet som transparent og rettferdig, er det viktig at uformelle kriterier ikke får en for stor rolle. Forsvaret bør også være oppmerksomme på praksiser som er karrierefremmende for den enkelte ikke nødvendigvis er gunstige for Forsvaret som organisasjon. For Forsvaret er det derfor viktig å se individuelle insentiver og karrierefremmende praksiser i sammenheng med Forsvarets øvrige behov.