Testet ubemannede kampkjøretøyer i Norge
I februar 2026 var industribedrifter, forskere og forsvarsfolk fra ni europeiske land samlet i Regionfelt Østlandet for å teste ut ubemannede kampkjøretøyer med våpen.
Se for deg en sverm med små ubemannede kjøretøyer som tar seg fram gjennom skogen. På kjøretøyene er det montert forskjellige våpen og seonsorer. De er på vei for å nedkjempe en inntrenger. Underveis oppdager og skyter de ned en bølge med overvåkingsdroner og angrepsdroner som fienden sender ut.
Et større ubemannet kjøretøy med bombekaster støtter angrepsoperasjonen fra en posisjon lenger bak. Teamet som styrer alle kjøretøyene, sitter i en pansret vogn flere kilometer unna.
Deler av et slikt scenario ble vist frem i Regionfelt Østlandet tidlig i februar. Bak demonstrasjonen sto European Defence Agency (EDA).
Gjennom prosjektet CUGS (Combat Unmanned Ground Systems) forsøker de å løse praktiske og teknologiske utfordringene knyttet til bruk av autonome og ubemannede kampkjøretøyer.
Fra Norge deltar FFI og Kongsberg. En våpenstasjon og droneradar fra Kongsberg er montert på kjøretøyet Themis fra estiske Milrem robotics.
I en ny episode av FFIs podkast Ugradert kan du få en smakebit fra demonstrasjonen.
_Costa_Kjeller.jpg?quality=80)
Må bygge bro mellom systemer
Demonstrasjonen på Rena var den første av to demonstrasjoner i EDA CUGS. Forsker David Kolden fra FFI har koordinert den norske demonstrasjonen. Han medgir at ikke alt har gått helt på skinner.
– Bare det å bli enige om språket er komplisert. Ord og begreper tolkes veldig forskjellig. Dette gjør at vi må bruke mye tid på å diskutere og spesifisere ting ned til detaljer, og selv da oppstår det misforståelser og feil. Det har vært en stor menneskelig faktor her som har tatt mye tid, sier Kolden.
– Dette er den spede starten på et kampsystem med UGVer. Jobben vår har vært å få flere ulike systemer fra ulike produsenter til å fungere sammen. Et typisk problem er at grensesnittet ved enkelte fartøyer eller undersystemer, krasjer med systemet som styrer operasjonen. Da må vi lage «bruer» og tilpasninger, sier Kolden.
Han forteller at de har laget noen grunnprinsipper, eller «enablers», som de vil ta med seg videre i neste iterasjon.
– Det er masse jobb igjen og et langt og ukjent lerret på bleke. Det positive er at vi er direkte koblet mot de operative behovene hos de ulike landene. Dermed vet vi at dette vil være nyttig når vi får det til å fungere.
Ikke «bruk-og-kast» teknologi
Det er en masse praktiske og teknologiske problemer som må løses før ubemannede kjøretøyer, eller UGVer som de gjerne kalles, kan brukes med våpen i kamp på denne måten:
- Navigasjon. Kjøretøyene må kunne navigere og ta seg frem i terreng autonomt, samtidig som fienden forsøker å jamme, sabotere og hindre dem.
- Kommunikasjon, kommando og kontroll. En slik angrepsoperasjon involverer kjøretøyer, våpen og sensorer fra en rekke ulike produsenter. Systemene fra ulike produsenter snakker ofte ikke sammen. Hvordan skal kjøretøyene kontrolleres og samarbeide i en operasjon som ikke krever for mange operatører? Hvordan skal kommunikasjonen mellom operatør, kjøretøy og våpenstasjon foregå?
- Våpenbruk. Hvordan kan vi sikre effektiv og trygg bruk av våpen når skytteren som styrer våpnene sitter et annet sted?
Oberstløytnant Sven Bjerke ved FFI mener UGVer i framtiden kan gjøre operasjoner mer effektive og mindre risikable for Forsvaret.
– Vi er et stykke unna det scenarioet i dag. Det finnes fortsatt mange utfordringer. Men denne demonstrasjonen er et lite steg på veien, sier Bjerke.
– Et system med ubemannede kjøretøyer er blant annet svært avhengig av kommunikasjon. Som vi vet, er kommunikasjon veldig sårbart, understreker Bjerke.
– I forkant av demoen her har vi sett at kommunikasjonen blir slått ut av interferens selv når ingen forsøker å jamme eller sabotere. Men det er slike problemer vi er her for å løse.
Bjerke påpeker at prisen på UGVer øker etter hvert som teknologien blir mer og mer komplisert.
– Vi kan ikke tenke på slike systemer som «bruk og kast»-teknologi. Det betyr at vi må få systemet opp på et nivå der det faktisk fungerer svært godt: Navigasjonen må være god. Kommando og kontroll må være god. Løsningene for å observere og følge fiendtlige mål må være gode. Alt dette må på plass for at ubemannede kjøretøyer skal bli et stort framskritt i en kampsituasjon
UGVer til logistikk
Bjerke mener arbeidet i EDA CUGS viser at interoperabilitet er utfordrende så lenge industriaktører ikke bruker åpne standarder som muliggjør en enklere tilkobling.
– Dette er et proof of concept, der vi kobler sammen systemer for å vise at det kan funke i vinternorge. Dette arbeidet må følges opp av industriaktørene selv, og ved at noen potensielle kunder finansierer utviklingen videre, sier Bjerke.
Han mener vi vil se UGVer innenfor logistikk, overvåking og medisinsk støtte før vi ser dem brukt i kamp.
– UGV-er i seg selv kan ha mange funksjoner. De kan bære ammunisjon, evakuere sårede og frakte utstyr fram til fronten. Allerede i dag er teknologien god nok til å begynne å bruke UGV-er som transportkjøretøy på faste veier eller faste ruter. Utfordringene oppstår når vi ønsker at UGVene skal begynne å bevege seg gjennom terrenget, og samtidig kombinere det å finne riktig vei med en hastighet som ikke eksponerer dem for mye eller for lenge, påpeker Bjerke.
