Ser etter valgpåvirkning i stortingsvalget 2025

FFI leder et forskningsprosjekt som skal kartlegge uønsket utenlandsk valgpåvirkning i Norge. Men hvordan kan man avdekke sånt i de hektiske valgkampukene hvor «alle» forsøker å påvirke alle til å mene noe eller stemme i en eller annen retning?

I denne ukens episode av Ugradert kan du høre forsker Paul M. H. Buvarp og spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen forklare hva de egentlig mener når de snakker om valgpåvirkning. De forteller om forskningsprosjektet som pågår akkurat nå og om hvordan de tenker algoritmer og sosiale medier påvirker hvordan vi ser verden.

Kan få store konsekvenser

Når forskerne snakker om valgpåvirkning, mener de forsøk på å påvirke tilliten til valg, gjennomføringen av valg eller i ytterste konsekvens resultatet av et valg.

– Det er under valg at demokratiske stater gir mest makt til sin befolkning. Det er ofte da det skjer endring i retning eller politiske forutsetninger. Så valgpåvirkning er en potent form for påvirkning, mener Buvarp.

Forskerne understreker at de ikke sitter og følger med på hva nordmenn gjør og mener på sosiale medier.

– Vi ser etter koordinert, inautentisk adferd, botnettverk og liknende virkemidler som blir satt i system for å påvirke algoritmene i sosiale medier, det vil si ikke-menneskelig aktivitet, forklarer Eskil Grendahl Sivertsen.

Det kan være falske profiler som spyr ut hundrevis av meldinger hvert døgn, eller at en rekke ulike profiler poster meldinger med samme ordlyd.

– Vi samler inn store mengder data og gjør analyser for å avdekke avvik og anomalier, som kan gi oss indikasjoner på om det har vært utenlandske aktører som har forsøkt ett eller annet.

Kartleggingen inkluderer også spredning av desinformasjon, malinformasjon og falske nyheter.

– Vi mener kunstig intelligens og avanserte spredningsmetoder har økt trusselen for valgpåvirkning. Vi ser også at aktører som ønsker å påvirke valg har en mer strategisk forståelse av hvordan informasjonspåvirkning kan brukes, sier Sivertsen.

En liknende undersøkelse ble gjort under kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023. Den gang fant FFI ingen klare tegn på utenlandsk påvirkning.

– Vår hypotese er at ingen stater forsøker å påvirke norske valg. Så ser vi om den hypotesen holder når vi analyserer dataene vi henter inn, forklarer Sivertsen.

Kamp for demokratiet

At det ikke tidligere er avdekket forsøk på fremmedstatlig valgpåvirkning i Norge, betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og tenke at det aldri kan eller vil skje.

– Tilliten mellom mennesker og institusjoner er på vei ned. Liberale demokratier er på vikende front. Det brukes milliarder av kroner på reklame, så det er åpenbart at påvirkning har en effekt. Hvis denne kraften blir bruk mot demokratiet, så er det verdt å følge med på, sier Buvarp.

Det har en egen verdi å vite hvordan påvirkningsnettverk opererer og hvilke påvirkningsmetoder utenlandske aktører kan bruke, understreker Buvarp. 

– Forskningen vi driver er en del av det langsiktige arbeidet for sikre det norske demokratiet og norske valg. 

Maner til «mindfulness» på internett  

Inautentisk adferd og fremmedstatlig påvirkning er bare en liten del av et bilde som bekymrer forskerne. De mener algoritmestyrte sosiale medier har en polariserende effekt.

– Det skjedde noe da TikTok og Instagram gikk over til å servere deg innhold kun basert på adferden din. Det fører oss inn i boblete virkeligheter. Vi får hver vår versjon av verden, basert på hva vi selv ønsker å se, sier Buvarp.

Han er bekymret for informasjonsklimaet om fem, ti og tjuefem år. 

– Vi risikerer å få et kaotisk og oppstykket informasjonslandskap som gjør det vanskeligere for oss å samarbeide og finne de løsningene vi trenger.

Så hva kan vi gjøre for å beskytte oss? Faktasjekking og kildekritikk er veldig viktig, men det er ikke nok, sier Sivertsen.

– Det handler om å være bevisst og å ha kunnskap om hvordan nettet funker. Du må vite at det du ser i feeden er kuratert av algoritmene for akkurat deg. Det er ikke representativt for noe som helst. Informasjonen du får er ikke nødvendigvis fake, men du må vite hvordan algoritmene funker, og hvorfor du får informasjonen, sier Sivertsen.

Hvis du kommer over noe som trigger deg, kan det være lurt å tenke seg om. 

– Vi mennesker har en bekreftelsesbias. Hvis du hører noe du allerede er enig i, er motivasjonen for å sjekke fakta lavere. Vi blir automatisk mindre kritiske og får lavere terskel for å dele det videre. Hvis det kiler i like- og delefingeren bør du gå en ekstra runde med deg selv, mener Sivertsen. 

Veien forbi logikk og rasjonalitet er følelsene, understreker Buvarp.

– Algoritmene i sosiale medier gir deg det som trigger følelser. Bare tenk på det: Sist du fikk lyst til å dele noe: var det en saklig og nøktern tekst, eller var det en vittig spissformulering? Hvis et innlegg vekker følelsene dine: ikke bare tror du mer på det, sannsynligheten er større for at du deler det og husker det. Det blir en selvbekreftende mekanisme. Det er litt synd at vi ikke lenger takler det langsomme, kjedelige og saklige, mener Buvarp.