Bølle og bestevenn - Slik snakker Russland og Kina om Norge
Forskere og analytikere har samlet inn 5,2 millioner innlegg fra russiske og kinesiske profiler på sosiale medier. De har funnet et tydelig mønster.
Mens de russiske profilene ofte fremmer antagonistiske budskap om Norge, er de kinesiske profilene hovedsakelig opptatt av å snakke positivt om Kina.
– Russiske profiler omtaler Norge som en bølle. Vi er russofobe. Vi er krigshissere som bidrar til at krigen forlenges gjennom å støtte Ukraina. Norge omtales generelt i negative ordelag, forteller spesialrådgiver Eskil Sivertsen ved FFI.
Kina følger en annen strategi, i tråd med doktrinen «Tell the China story well».
– Det kinesiske innholdet handler mer om å promotere og snakke fint om Kina. Der Norge nevnes, siteres ofte norske politikere, forskere og diplomater som fremhever viktigheten av å samarbeide med Kina innen områder som handel og teknologi og klima, sier Sivertsen.
Analysen av kinesisk og russisk norgesomtale ble nylig presentert i en fersk rapport som passende nok har fått navnet «Bølle og bestevenn», en tittel Sivertsen er over gjennomsnittlig fornøyd med. I en fersk utgave av FFIs podkast Ugradert kan du høre Sivertsen gå mer i detalj om rapporten.
Forskerne mener funnene er relevante for å forstå hvilken rolle Russland og Kina gir Norge i ulike narrativer rettet mot både et norsk og et internasjonalt publikum. Denne innsikten mener forskerne er nyttig når de senere i år skal forsøke å kartlegge eventuell russisk eller kinesisk påvirkning i forbindelse med stortingsvalget i 2025.
Vanskelig å avdekke påvirkning
«Bølle og bestevenn» inngår i et flerårig oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet knyttet til kartlegging av valgpåvirkning i Norge. Sivertsen og teamet fra FFI, Analyse & Tall og Common Consultancy har kartlagt utenlandsk påvirkning i forbindelse med stortingsvalget 2021, kommune- og fylkestingsvalget 2023 og skal gjøre det igjen for stortingsvalget i september.
– Denne analysen gir oss nyttig innsikt i hvor mye Norge omtales, hva omtalen handler om og hva slags retoriske virkemidler som brukes. Når vi har samlet og analysert slik data over tid, kan vi fange opp en utvikling både i hvor mye og i hvordan vi blir omtalt. Hvis vi merker en dramatisk endring i mengden norgesomtale, eller en dreining i hvordan Norge bli omtalt, da kan det være en pekepinn på at noe er på gang, sier Sivertsen.
– Men dette er bare en puslespillbrikke i en større helhet, understreker han.
Viktig å kjenne metodene
Sivertsen understreker at påvirkning i seg selv ikke er noe negativt, skadelig eller ulovlig.
– Påvirkning er en del av demokratiet. Vi blir påvirket hver dag. IKEA vil ha oss til å kjøpe møbler. Ungene vil ha deg til å kjøpe taco til middag. Nå i valgkampen forsøker politikere å påvirke oss til å stemme på dem. Denne rapporten handler om påvirkning fra utenlandske stater som kan ha en negativ effekt på norsk sikkerhet, sier Sivertsen
Rapporten ser spesielt på Russland og Kina fordi det er disse to som av E-tjenesten er pekt på som de største statlige trusselaktørene mot norsk sikkerhet og norske interesser.
– Det Kina gjør i innleggene vi har kartlagt, er det samme som alle andre land gjør. De snakker fint om seg selv. Norge gjør det også. Hvis en kjent person fra utlandet sier noe fint om Norge, bruker vi det. Dette er politikk og diplomati. På overflaten ser det helt tilforlatelig ut, sier Sivertsen
Han mener Kinas aktivitet imidlertid må forstås i kontekst av Kinas mål, som ifølge etterretningstjenesten er global autoritær dominans.
– Ifølge Etterretningstjenesten er Kinas mål å posisjonere Kina som en global leder på Kinas premisser. En verden der liberale verdier og demokrati viker for kinesiske interesser og makt foran rett. Vi må forstå hvordan de forsøker å påvirke i lys av hva de ønsker å oppnå.
Mens mesteparten av innleggene kartlagt i denne rapporten er åpen påvirkning, bruker både Russland og Kina falske profiler, botnettverk, desinformasjon og andre skjulte manipulasjonsteknikker til påvirke politisk utvikling og undergrave Vesten. Funnene bør også forstås i konteksten av det.
– Vi prøver å belyse virkemidlene som brukes og forsøker å bringe kunnskap til torgs: Russland og Kina operere på disse måtene, de sprer denne typen innhold, sannsynligvis for å oppnå disse effektene eller målene. En del av disse målene er ikke forenlig med norske interesser.