Nukleær elektromagnetisk puls – den ukjente trusselen fra kjernefysiske våpen

Hvis et kjernefysisk våpen detoneres i stor høyde, kan kraftforsyning, mobilnett, togtrafikk og andre viktige funksjoner i store områder bli slått ut av den elektromagnetiske pulsen fra eksplosjonen.

AI generert bilde av en atombombe som eksploderer i verdensrommet. I forgrunnen ser vi en trafostasjon og høydpsentledeninger, der det gnistrer på grunn av overbelasntning.
En kjernefysisk detonasjon i 350 kilometers høyde kan gi omfattende strømbrudd, bortfall av kommunikasjon og svikt i digitale styringssystemer i store områder. Illustrasjon: Copilot.

Etter at den kalde krigen tok slutt, har faren for kjernefysisk krig virket liten. Krigen i Ukraina og den ustabile sikkerhetspolitiske situasjonen i verden har aktualisert problemstillingen.

I fjor publiserte FFI-forsker Odd Harry Arnesen en rapport om hvordan nukleær elektromagnetisk puls (NEMP) kan påvirke moderne infrastruktur. I denne ukens episode av Ugradert har vi invitert Arnesen for å forklare hva NEMP er, hvordan det kan ramme oss, og hva vi kan gjøre for å beskytte oss.

Lytt til episoden:

– Målet med denne rapporten er å løfte problemstillingen hos Forsvaret og andre som jobber med beredskap, forteller Arnesen.

– Sannsynligheten for at vi blir rammet er heldigvis liten, men hvis det skjer kan konsekvensene bli svært store for samfunnet. Vi er nesten bare nødt til å ta høye for dette, mener Arnesen.

Systemtenkning er nøkkelen

En detonasjon 350 kilometer over Midt‑Norge kan skape en puls som rammer Østlandet og Sør‑Skandinavia og vil kunne føre til omfattende strømbrudd, bortfall av kommunikasjon og svikt i digitale styringssystemer.

Ifølge Arnesen har teknologisk utvikling gjort dagens samfunn mer sårbart for NEMP. Vi er blitt avhengige av noen få, men kritiske systemer. Og systemene er ofte gjensidig avhengige. Hvis strømmen forsvinner, detter også elektronisk kommunikasjon ut.

– Det er ofte ikke noe plan B. Hvis plan A ryker, er plan B veldig ofte også avhengig av den samme infrastrukturen, sier han.

Forsvar angår alle

Arnesen jobber ved FFIs avdeling Totalforsvar. Han mener det hersker en naiv optimisme når det gjelder beredskapsplaner, både hos myndigheter og hos folk flest. 

– Mange tenker veldig enkelt rundt krig: blir det krig, er det noe Forsvaret skal ta seg av.  Det er ikke sånn. Blir det krig er du og jeg og hvert eneste menneske i Norge i krig. Og vi har Forsvaret for å hjelpe oss med det.

Hva kan du og jeg gjøre?

– Bare ved å følge DSBs råd om egenberedskap er mye gjort. Her finner du tips som gjør at du skal kunne klare deg et par døgn uten strøm, sier Arnesen.