Når totalforsvaret settes på prøve
Det ulmer i nord. Noe skjer, men ingen har full oversikt. Det koker av spekulasjoner i sosiale medier. I redaktørstyrte medier etterlyses svar og handling fra ansvarlige myndigheter.
Lenger sør, nærmere bestemt på Voksenkollen utenfor Oslo, samles rundt 50 ansatte fra ulike totalforsvarsaktører. De blir informert om situasjonen og får i oppgave å etablere en felles situasjonsforståelse. Informasjonsgrunnlaget er svakt og til dels motstridende. Ut over dagen skal nye hendelser og informasjon tilflyte gruppen, som kontinuerlig må skille rykter fra fakta før råd og anbefalinger gis.
Totalforsvaret rundt bordet
Denne gangen er det bare en øvelse. Sjefsforsker Frank Brundtland Steder er «dirigent» for bordøvelsen «Totalforsvaret rundt bordet», som på et par punkter bryter ny mark.
– Arrangementet er nyskapende fordi vi brukte KI til å utvikle scenarioet og hendelsene, og fordi vi gjennom dagen fortløpende transkriberte og analyserte samtalene fra åtte ulike grupper i løpet av seks hendelser. Det gjorde at vi på slutten av dagen både kunne presentere foreløpige funn og ha godt grunnlag for å si at målet for bordøvelsen ble nådd, sier Brundtland Steder.
Kunnskapsdeling og -innhenting
Han understreker at øvelsen ikke var en test av totalforsvarets operative beredskap, men var utformet for å synliggjøre avhengigheter, uklare ansvarsforhold og spørsmål som aktørene må arbeide videre med.
Et annet mål var å legge til rette for kunnskapsdeling mellom aktørene, men øvelsen var også designet for å kunne «tappe» deltakerne for innsikt, kunnskap og erfaring.
– Bordøvelsen og bruken av kunstig intelligens var en effektiv måte for oss å dokumentere og identifisere mulige flaskehalser i totalforsvaret, men også for å dokumentere områder der samvirket fungerer godt. I tillegg var deltakerne på bordøvelsen kompetente personer med god og lang erfaring fra sine områder, noe som bidro til at vi fikk samlet mange gode data, sier Brundtland Steder.
Fornøyde deltakere
På en øvelse der kunstig intelligens ble brukt aktivt, bidro også KI til at en foreløpig analyse kunne presenteres umiddelbart etter øvelsens siste hendelse. Den foreløpige KI-analysen tydet på at målene for øvelsen i stor grad ble nådd.
I evalueringen som ble sendt til deltakerne i etterkant av øvelsen, peker mange på at det ble en nyttig og lærerik dag. Noen skulle ønsket seg en kraftigere eskalering av hendelsene, mens andre peker på nytten av felles situasjonsforståelse og viktigheten av at totalforsvaret fungerer på tvers av sektorer.
Blant mange engasjerte deltakere huket vi tak i oberst Stig Taraldsen, prosjektleder for Totalforsvaret i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Lærte du mer om svakheter og styrker knyttet til hvordan totalforsvaret fungerer?
– Ja, jeg lærte at sektormodellen, som i tråd med nasjonal sikkerhetsstrategi også skal gjelde i krise og krig, ikke er godt nok forstått. Teknologien utfordrer måten vi har organisert oss på. Når teknologien gjør det mulig å dele og bruke data på tvers av sektorene, må vi også tenke nytt om måten vi styrer, samhandler og bygger tillit på. Det fordrer også at de som har handlingsansvar, har tillit til både data, teknologi og systemer, sier Taraldsen.
KI var jo sentralt her. Hva tenker du om metoden som ble brukt?
– Det var spennende bruk av teknologi og bidro til en strukturert tilnærming til problemstillingene. Jeg hadde foretrukket å være bedre forberedt ved at vi hadde kunnet lese oss opp på forhånd. I gruppen jeg deltok i, var det en god diskusjon der ulike perspektiver kom frem, sier Taraldsen.
Oppsummering og læring
I etterkant av øvelsen har Frank Brundtland Steder og kollegaene analysert materialet. Blant funnene har Brundtland Steder og kollegene identifisert noen motsetningsforhold i analysen:
- Bordøvelsen viser at Norge må holde fast ved kontrollen over kritiske ressurser, samtidig som samarbeid med andre land blir avgjørende når egen kapasitet eller kompetanse ikke er nok. Det er en krevende balanse i praksis.
- Den samme spenningen preger organiseringen: Nasjonale myndigheter må gi retning og avklare ansvar, mens kommuner og virksomheter trenger handlingsrom når hendelsen treffer lokalt og tiden er knapp. Begge deler må virke, samtidig.
- Her blir teknologien viktig. Den kan gi bedre oversikt og raskere varsling, men må bygge på en praktisk beredskap som fortsatt fungerer når systemene blir ustabile eller faller ut. Det er selve testen når presset øker.
- Det samme gjelder kommunikasjon: Myndighetene må rette opp feilinformasjon raskt, men måten de gjør det på kan enten bygge eller svekke tilliten hos folk. Tillit tar tid å bygge opp. Derfor trengs avklarte ansvar og fullmakter før krisen, samtidig som de som står i situasjonen må kunne bruke skjønn når virkeligheten avviker fra planen.
– Totalforsvaret bygges ikke når krisen kommer. Det bygges hver dag gjennom tillit, forberedelser og evnen til å handle sammen, avslutter Brundtland Steder.
Du kan høre mer om bordøvelsen i podkasten Ugradert. I videoen under oppsummerer Brundtland Steder funnene og konklusjonene fra øvelsen.