Kan vi bli bedre til å forutsi framtiden?
Ja, mener forsker Alexander Beadle. Og du kan bidra.
I høst starter FFI og Etterretningsskolen en ny prediksjonsturnering.
Målet med turneringen er å bli bedre på å forutsi sikkerhetspolitiske hendelser, slik at norske politikere og beslutningstagere får hjelp til å ta kloke valg, blant annet om utviklingen av Forsvaret.
15. september ble turneringen lansert under en FFI-frokost i Deichmansalen.
I denne ukens episode av Ugradert kan du høre opptak fra frokosten.
Vi må mene noe om framtiden
Forskningsdirektør Espen Skjelland innledet med å understreke hvor avgjørende framtidsvurderinger er for forsvarsplanlegging og sikkerhetspolitikk.
– Uten å kunne mene noe om framtiden ville vi blitt paralyserte, både som samfunn og som individer, sa han.
Han viste til hvordan både Russland og utviklingen av norske kampflyinvesteringer har blitt feilvurdert gjennom ulike perioder. Samtidig pekte han på at gode beslutninger ofte handler om å håndtere usikkerhet, ikke å eliminere den.
– Det vi kaller usikkerhet er egentlig bare en sekkepost for ting vi ikke skjønner. Jo bedre grep vi får på sannsynlighetene, desto bedre forutsetninger har vi for å ta gode beslutninger.
Kombinerer ekspertanalyse og prediksjoner
Forsker Noah Wicken presenterte en ny metode for sikkerhetspolitisk langtidsvarsling. Metoden kombinerer tradisjonelle framtidsanalyser med prediksjonsturneringer.
Fageksperter brukes først til å kartlegge hvilke utviklingsretninger som er mulige. Deretter brukes prediksjonsturneringer til å vurdere hvilke av disse som er mest sannsynlige.
– Vi inviterer alle til å delta, nettopp fordi vi vet at evnen til å forutsi sikkerhetspolitiske enkelthendelser er spredt i befolkningen, både blant eksperter og amatører, sa Wicken.
Målet er å gi et bedre grunnlag for å forstå både hva som kan skje og hva som sannsynligvis vil skje i årene framover.
Eksperter er ikke nødvendigvis best
Alexander Beadle presenterte resultater fra FFIs første prediksjonsturnering, som ble arrangert fra 2017 til 2020.
Om lag 1400 deltakere leverte til sammen rundt en halv million prediksjoner om hendelser av betydning for norsk sikkerhet. Resultatene viser at enkelte personer er betydelig mer treffsikre enn andre.
Samtidig fant forskerne liten sammenheng mellom tradisjonelle mål på ekspertise og evnen til å forutsi framtiden.
Arbeidsmetode kognitive evner og tenkemåte var viktigere enn fagekspertise for å kunne predikere. Forskingen på svarene fra forrige turnering viser at blant annet statistisk tenkning, informasjonsinnhenting, tallforståelse og konkurranseinnstinkt er viktigere for prediksjonsevne enn erfaring og tematisk kunnskap.
– Resultatene viser at de egenskapene man trenger for å forklare fortida og nåtida ikke nødvendigvis er de samme som gjør deg best til å vurdere hva som mest sannsynlig vil skje framover, sa Beadle.
Han mener forskningen gir grunn til optimisme.
– Selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen omtales som stadig farligere og mer usikker, tror jeg det er mulig å forutse mange av hendelsene som kan påvirke norsk sikkerhet bedre og lenger fram enn det vi gjør i dag.
Viktig også for etterretningen
Ved Etterretningsskolen følger de arbeidet tett. Skolens sjef, Kristin Ven Bruusgaard, pekte på at varsling av framtidige hendelser alltid har vært en sentral oppgave for etterretningstjenester.
Hun understreket samtidig at gode prediksjoner alene ikke er nok.
– En beslutningstaker trenger åpenbart gode prediksjoner, men også kontekst. Man trenger å forstå hvorfor, hvordan, av hvem, hvor og når.
Ifølge Bruusgaard er nettopp kombinasjonen av prediksjoner og forklarende analyser noe av det mest interessante ved den nye tilnærmingen.
Ny turnering er i gang
FFI og Etterretningsskolen har nå startet en ny prediksjonsturnering som skal undersøke utviklingen i Norges sikkerhetssituasjon de neste tre til fem årene.
Forskerne håper på bred deltakelse fra hele samfunnet.
Selv om framtiden aldri kan forutsies med full sikkerhet, kan vi kanskje likevel bli bedre til å forstå hvilke utviklinger som er mest sannsynlige.
