Hvilke tiltak har vi for beskyttelse av sivilbefolkningen?
Forskere ved FFI har undersøkt hvordan de sivile beskyttelsestiltakene fungerer og om vi har det vi trenger i møte med dagens utfordringer.
I denne episoden av Ugradert forteller seniorforsker Tonje Grunnan om FFIs gjennomgang av de tre tiltakene for beskyttelse av sivile i kriser og krig; varslingsanlegg, tilfluktsrom og evakueringsplanverk.
Sivilbefolkningen har krav på beskyttelse i krig og dette har blitt ivaretatt av staten i mange tiår. I Europa viste både Den spanske borgerkrigen og Den andre verdenskrig hvordan sivilbefolkningen ble utsatt for målrettede bombeangrep.
– Etter andre verdenskrig ble Sivilforsvarets oppgaver utvidet og de tre tiltakene vi har i dag ble opprettet. Disse tiltakene må sees i sammenheng og er ment å fungere sammen for å gi best mulig beskyttelse, forteller Grunnan.
Fortsatt relevante tiltak
Krigen i Ukraina har igjen aktualisert behovet for beskyttelse av sivilbefolkningen og særlig mye oppmerksomhet har vært viet i media til en rapport fra 2016 som Grunnan skrev på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ved Sivilforsvaret om tilfluktsrommene i Norge.
– Den gangen så vi på det daværende risikobildet og vurderte om de løsningene vi hadde var de beste med tanke på de truslene vi stod overfor da.
Konklusjonen ble en anbefaling om videreføring og oppdatering av det såkalte beskyttelseskonseptet, med varsling, tilfluktsrom og evakueringsplanverk som hovedelementer.
Varierende standard på tilfluktsrom
Rapporten har fått mye oppmerksomhet i media det siste året og mange har vært særlig opptatt av at det kun er tilfluktsrom til halvparten av befolkningen.
– Det er viktig å presisere at alle skal ikke i tilfluktsrom samtidig. I en krigssituasjon vil sivilbefolkning først evakueres fra områdene, og så skal tilfluktsrommene primært være for de som av ulike årsaker er nødt til å bli igjen i områdene for å utføre sentrale arbeidsoppgaver, utdyper Grunnan.
Hun forteller videre at det også vil være situasjoner der det beste vil være å holde seg hjemme og ikke oppsøke tilfluktsrom i det hele tatt. Mange har imidlertid også vært opptatt av at det er svært varierende standard på tilfluktsrommene. Noen brukes til oppbevaring, eller er rett og slett ødelagt etter manglende bruk og ettersyn.
Grunnan forteller at det finnes både private og offentlige tilfluktsrom og at det er eierne som er ansvarlig for vedlikehold i fredstid og drift i krigstid. Det er heller ikke blitt bygget noen nye tilfluktsrom siden dette ble vedtatt stanset av Stortinget i 1998.
Oppdatert varslingssystem
Varslingsanlegget som driftes av Sivilforsvaret skal brukes til å varsle innbyggerne om å tilegne seg informasjon om hva som skjer og hva du skal gjøre, enten via radio (NRK P1 er beredskapskanalen) tv, myndighetenes nettsider eller sosiale medier.
Tyfonene ble plassert i områder der man tenkte det ville kunne bli aktuelt med militær aktivitet i en krigssituasjon, og dekker derfor heller ikke mer enn om lag halvparten av befolkningen.
– Varslingsanlegget er fortsatt viktig, men nå har vi jo fått et supplement til dette. I disse dager rulles det ut et sms-varslingssystem der man kan nå flere og også gi mer målrettet informasjon, forteller Grunnan.
Mer om hvordan FFI har forsket på varslingssystemet, tilfluktsrom og evakueringsplanverk kan du høre i denne episoden av Ugradert.