Hva skjer hvis det blir krig mellom USA og Kina?

Morgendagens krig vil kunne utkjempes mellom USA og Kina i Asia-Stillehavsområdet. Implikasjonene må inkluderes i norsk beredskapsplanlegging.

Kinesiske og amerikanske flagg med sjakkbrikker på et kart over Sør-Kina havet. Bildet skal symboliserer konflikten om kontrollen over området.
Foto: Ivan Marc / Shutterstock

Tenk deg følgende scenario: I 2027 bryter det ut krigshandlinger mellom Kina og USA i Asia-Stillehavsregionen. Situasjonen utløses av at Kina forsøker å gjenforene Taiwan med fastlandet med militærmakt. USA responderer med å forsvare øya militært.

Striden om Taiwans politiske status kan utløse en militær konflikt mellom supermaktene. Kina har rustet opp og modernisert Folkets frigjøringshær, og den har nå evne til å påføre en eventuell amerikansk intervensjonsstyrke i området betydelige tap. Selv om konflikten hovedsakelig vil utspille seg i Asia-Stillehavsområdet, vil en høyintensiv stormaktskrig få globale konsekvenser for alt fra handel, sjøfart, og forsyningslinjer, til forsvar og nasjonal beredskap.

Regjeringen la nylig frem sitt forslag til Langtidsplan for Forsvaret. Den peker også på tiltakende spenning i Asia-Stillehavsregionen, faren for stormaktskonflikt og at det påvirker norsk sikkerhet.

I en rapport nylig publisert av Forsvarets forskningsinstitutt tar vi utgangspunkt i scenariobeskrivelsen ovenfor og beskriver mer konkret hvilke implikasjoner dette scenarioet kan få for Forsvaret spesifikt. Året 2027 er valgt for å understreke at en eventuell krig ikke bare er en fjern mulighet.

Invasjonsbeslutningen

En kinesisk beslutning om å gå til invasjon av Taiwan vil innebære enorme kostnader for Kina, og ikke minst betydelig politisk risiko for Kommunistpartiet og dets leder Xi Jinping. Samtidig finner vi flere holdepunkter som kan føre til en invasjonsbeslutning i Beijing.

Det viktigste holdepunktet er Xis personlige ambisjon om å ta kontroll over Taiwan, i kombinasjon med hans sterke innflytelse på beslutningstakingen. Under Folkekongressen som ble avholdt første uken av mars, ble Taiwan-spørsmålet adressert av Kommunistpartiet. «Fredelig» gjenforening ble ikke nevnt, og i stedet ble det understreket at Kina resolutt ville motsette seg krefter på Taiwan som måtte fremme uavhengighet. Samtidig ble det annonsert at forsvarsbudsjettet vil øke med hele 7,2 % fra 2023 til 2024. Dette betyr at militæret gis høyeste prioritet, til tross for trenden med svekket vekst i kinesisk økonomi.

Den tilsynelatende støtten Xi har i befolkningen til å føre en hard politikk overfor Taiwan er enda et holdepunkt. Et tredje holdepunkt er at de store samfunnsutfordringene innen økonomi og demografi ikke nødvendigvis vil stå i veien for en invasjon, men tvert om kan bli et insentiv. En invasjon av Taiwan vil kunne erstatte økonomisk vekst som Kommunistpartiets legitimitetskilde. Et fjerde holdepunkt er at holdningsendringer blant taiwanerne gjør at mulighetsrommet for fredelig gjenforening er i ferd med å lukke seg. Dette understrekes av presidentvalget i januar, hvor de fleste stemmene gikk til den mest anti-kinesiske kandidaten, Lai Ching-te. I sum gjør de overnevnte forhold at vi konkluderer med at Taiwan-scenarioet kan bli en realitet.

Militære utfordringer

Gitt en kinesisk beslutning om å invadere Taiwan, er det ikke nødvendigvis enkelt å nå de militære målsettingene. Folkets frigjøringshær står overfor to militære hovedproblemer ved en Taiwan-invasjon. Det ene er selve erobringen av øya gjennom landsetting og understøttelse av egne styrker der Folkets frigjøringshær har rollen som angriper; og det andre er å håndtere trusselen om militær intervensjon fra USA der Folkets frigjøringshær har rollen som forsvarer. I tillegg må Kina beskytte egne forsyningslinjer, og spesielt energiforsyningen fra Midtøsten.

Slagkraften til Folkets frigjøringshær har blitt så sterk at USA risikerer å miste personell i tusentalls, fly og overflateskip i hundretalls og til og med ubåter og hangarskip. Amerikanske baser i regionen, og til og med territorium på stillehavsøya Guam, kan bli mål for kinesiske missiler.  

Forsvarets oppgaver

Forsvarets tilstedeværelse og operasjoner i norske nærområder vil mest sannsynlig utgjøre hovedtyngden av Norges bidrag til alliert sikkerhet og krisehåndtering i en slik situasjon. Det vil bli nødvendig, fordi USA vil få behov for å prioritere og konsentrerer styrker og oppmerksomhet i Asia-Stillehavsregionen hvis de skal lykkes i å forsvare Taiwan. Mer prioritering til Asia-Stillehavet betyr mindre prioritering andre steder. Vår oppfatning er at den store militære utfordringen USA står overfor i et Taiwan 2027-scenario ikke er tilstrekkelig erkjent i Norge, ei heller hvilke konsekvenser det kan få for Norges mulighet til å få amerikansk militær støtte.

Selv om norske nærområder vil forbli det viktigste for Forsvaret, er det et poeng at det ikke vil være det eneste stedet det kan bli behov for Forsvaret. Det er et stort norsk foravtrykk i form av både borgere og næringsliv, i og i nærheten av, Taiwan-stredet. Krigsutbruddet kan gjøre det nødvendig for Forsvaret å bidra til å evakuere norske borgere herfra. Norske og norsktilknyttede skip er en unik transportressurs i global sammenheng, og det kan komme forespørsler om denne ressursen i situasjonen som oppstår i løpet av en krig. Dersom skipene skal bistå med transportoppdrag i risikoutsatte områder, kan de få behov for militær beskyttelse.

Forsyningsproblemer

Stormaktskrigen i og rundt Taiwan-stredet vil kraftig påvirke internasjonal handel og forsyninger. I vår rapport fokuserer vi spesifikt på forstyrrelser, og i verste fall stans, i tilgjengeligheten av integrerte kretser. Det er kun et fåtall bedrifter som produserer integrerte kretser globalt, og Taiwan har en unik posisjon i dette markedet da det forsyner verden med 60 % av alle integrerte kretser, og 90 % av de mest avanserte. En krig om Taiwan kan ramme produksjon og eksport av integrerte kretser, enten ved at forsyningslinjer til og fra Taiwan blir stengt eller ved at selve produksjon i fabrikkene blir rammet. Integrerte kretser er en type høyteknologiske komponenter som gir oss beregningskraft og er allestedsværende i våre elektronikkbaserte hverdagsliv. Militære operasjoner er også i høyeste grad avhengig at beregningskraft. Forsyningsproblemene fra Taiwan-krigen kan gjøre beregningskraft til en knapp ressurs det blir nødvendig å prioritere til samfunnskritiske funksjoner, inkludert Forsvaret og forsvarsindustrien.

Mens dagens kriger utkjempes i Ukraina og i Midtøsten, vil morgendagens krig kunne utkjempes mellom USA og Kina i Asia-Stillehavsområdet. Implikasjonene av en slik konflikt må inkluderes i norsk beredskapsplanlegging.