FFI-frokost:

Kunstig intelligens i Forsvarets støttevirksomhet

Teknologi alene er ikke nok. Skal Forsvaret lykkes med å dra nytte av kunstig intelligens, må hele organisasjonen forberede seg.

Arrangementet fant sted 27. august i Deichmansalen, Bjørvika

Se opptak av FFI-frokosten: 

Vi står foran et historisk forsvarsløft som skal gjøre Forsvaret i stand til å holde Norge trygt.

Kunstig intelligens (KI) vil spille en vesentlig rolle i å realisere forsvarsløftet. Det gjelder operativt, men også i støttevirksomheter som Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvaret logistikkorganisasjon (FLO).

FFI har det siste året jobbet frem en serie rapporter som tar for seg bruk av KI i støttevirksomheten.

Under FFI-frokosten 27. august la vi fram fire konkrete grep vi mener vil gjøre Forsvaret bedre i stand til å dra nytte av teknologien.

– Funnene vi har gjort og anbefalingene vi kommer med, vil være nyttige og overførbare også i andre deler av forsvarssektoren, sier forskningssjef Sverre Kvalvik ved FFI.

4X0A3626 kopi.jpg
Kristin Waage la frem FFIs anbefalinger. Foto: Anders Halvorsen-Fehn / FFI

Fire forbedringsområder

Under frokosten fikk publikum først et krasjkurs i hva KI er og hvordan det kan brukes i forsvarssektoren, servert av forskerne Aksel Wilhelm Wold Eide og Petter Fredrik Hemnes.

FFIs råd til forsvarssektoren ble lagt frem av Kristin Waage. Hun har skrevet en rapport om hvor moden Forsvarets støttevirksomhet er for å ta i bruk KI sammen med kollega Petter Fredrik Hemnes.

Her er rådene fra FFI innenfor fire helt sentrale områder:

1. Strategisk styring

  • Hver etat bør identifisere konkrete og realistiske mål, planer og styringsparametere for bruk av KI.
  • Disse målene må formidles til ledere og ansatte.

– Vi ser at det ofte mangler konkrete mål for hva man skal oppnå med bruk av ny teknologi. Det er uklart hvordan de ulike organisasjonen skal bidra til å oppnå målene i forsvarssektorens KI-strategi, sier Kristin Waage.

– Ansatte trenger en motivasjon for hvorfor de skal gjøre ting på en ny og annerledes måte i en hektisk og stressende hverdag. Et første steg kan være å arrangere allmøter om KI i hver etat.

2. Organisering og kompetanse

  • Etablere KI-kontaktpunkter og styrke fagmiljøene.
  • Øke KI-kompetansen blant leder og ansatte.

I arbeidet har forskerne observert at sektorens fagmiljøer innen dataanalyse, digitalisering og IT er spredte og segmenterte. Det skaper en risiko for ukoordinert innsats og dobbeltarbeid.

– Det pågår allerede et arbeid for å samle disse miljøene i FLO og FMA, men det er ennå ikke etablert klare roller, myndighet og ansvar innen dette fagfeltet, mener Waage.

– Miljøene bør samles og styrkes i sektoren som helhet, og innenfor hver etat.

Forskerne mener også det må en del opplæring til:

Teknologiforståelsen i sektoren er på vei opp, men er fortsatt generelt lav. Som en av informantene i undersøkelsen sa: «Hvordan skal sektoren klare å ta i bruk KI når ledere og ansatte sliter med å ta i bruk enkle verktøy fra Microsoft office-pakken.»

– En start kan være at alle ledere og ansatte får et grunnkurs i KI i løpet av det kommende året, foreslår Waage.

3. Eksperimentering og innovasjon.

  • Dedikere ressurser til KI-pilotprosjekter i hver organisasjon de kommende årene.
  • Styrke evnen til smidig utvikling når sektoren skal skaffe seg KI-verktøy.

Forsvaret er av natur en risikoavers organisasjon. Det tar tid å innføre ny teknologi og å gjøre ting på nye måter.

Forskning viser at smidig metode er viktig for å få tatt i bruk KI. Smidig metode vil si iterativ (hyppig og regelmessig) videreutvikling av KI -verktøy med tett kontakt mellom utviklere og sluttbrukere gjennom hele anskaffelsesløpet.

Forskerne ser også at det erfaringsmessig har vært vanskelig å få tilstrekkelig ressurser over tid til slike nye teknologiprosjekter. For KI er dette spesielt viktig, siden den opprinnelige løsningen ofte må videreutvikles for at man skal få god effekt.

– Det er en risiko for at KI-satsingen blir for sped til at sektoren klarer å høste ressurser av arbeidet. Vi må ha aksept for at kunstig intelligens vil kreve en del prøving og feiling. Spesielt i starten, sier Waage.

– Prøving og feiling er ikke bortkastet tid. Det gir oss viktig læring og erfaringsbygging.

4. Data og infrastruktur

  • Jobbe målrettet med å forbedre datainnsamling og datakvalitet.
  • Anskaffe IT- og datainfrastruktur for KI.

Data er grunnlaget for bruk av kunstig intelligens. Sektoren bruker mye tid og ressurser på å samle inn data. Men på en del områder i forsvarssektoren registreres ikke data hyppig nok eller godt nok. Data brukes i for liten grad til å styre og til å ta beslutninger, påpeker forskerne.

En annen hindring er at datainfrastrukturen og beregningskraften i Forsvaret er for svak for bruk av KI i stor skala per dags dato.

– Denne nye infrastrukturen må ha en sentral forankring, for å unngå for mange lokale, skreddersydde løsninger, mener Waage.

Vi må begynne i dag

Waage avsluttet frokosten med følgende oppfordring:

– KI er mer enn teknologien. Hele organisasjonen må forberede seg. KI-utvikling må gå hånd i hånd med utvikling av mennesker, organisasjoner og praksiser, understreker Waage.

– For å unngå at vi står foran mange av de samme utfordringene om fem eller ti år, når KI er blitt enda kraftigere og viktigere, må vi starte i dag.

Program

8.30
Frokost og registrering

Ved Aksel Wilhelm Wold Eide og Petter Fredrik Hemnes

Ved Kristin Waage

  • Brigader Anders Jernberg, Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
  • Bjørn Tore Markussen, Teknologi- og IKT-direktør for Forsvaret
  • Stian Norløff, avdelingsdirektør ved Cyberforsvarets digitaliseringsfabrikk
  • Kristin Waage, forsker FFI.
  • Aksel Wilhelm Wold Eide, forsker FFI
10.30
Slutt