Den 13. februar ble Forsvarsanalysen 2024 lagt fram i Deichmansalen i Oslo. Forsvarsanalysen er FFIs forskningsbaserte råd til forsvarssjefen. Den tar for seg alt fra teknologi til sikkerhetspolitikk. Dette er tredje gang FFI publiserer en slik analyse.
– Målet er å gi forsvarsledelsen et bedre grep om Forsvarets strategiske utvikling, sier forskningsdirektør Espen Skjelland ved FFI.
Her kan du se opptak fra fremleggelsen.
Vi mangler nasjonal egenevne
Konsekvensene av Russlands angrep på Ukraina og rivaliseringen mellom USA og Kina i Stillehavet vil få stor innvirkning på Forsvaret de kommende årene. Dessuten vil Sverige og Finlands inntreden i Nato forandre det militærstrategiske bildet i Norden.
Krigen i Ukraina har økt trusselen fra sammensatte virkemidler, begrensede angrep og kjernevåpen. FFI har sett på ulike scenarioer, og analysert hva som må til for å løse Forsvarets oppgaver i krise og krig.
Forskerne kommer med fire overordnede råd:
- Forsvaret bør rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap. Dette gjelder både på kort og lang sikt.
- Forsvaret bør utvikle et realistisk konsept for høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Dette bør gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland, i rammen av Nato.
- Forsvaret bør som minimum utvikle evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium på kort og lang sikt. Nektelse vil si å evne til å nekte en fiende å operere fritt. Alliert støtte er sentralt i et slikt nektelseskonsept, men vi må skaffe oss et minimum av nasjonal egenevne.
– For å få en slik nasjonal egenevne trenger vi mer ammunisjon, langtrekkende ild, økt evne til å finne mål og et bedre system for kommando og kontroll, sier forskningssjef Sigurd Glærum. - Forsvaret bør utforske hvordan ny teknologi kan redusere klimagassutslipp – i første omgang i forbindelse med øving, trening og overvåking, på lengre sikt i forbindelse med ny maritim overflatestruktur.
Forsvaret bør utdanne flere offiserer
Analysen viser at Forsvaret ikke har ressurser til å løse alle oppgavene de har fått. De viktigste svakhetene finnes innenfor følgende områder:
- Luftvern, inkludert anti-drone
- Evne til antiubåtkrigføring
- Sikker kommunikasjon
- Langtrekkende ild mot landmål
- Militær personell med nok erfaring
– Den pågående aldersbølgen gjør at Forsvaret framover ikke vil ha mange nok offiserer tilgjengelig for å dekke sine behov, sier forskningsleder Kari Røren Strand ved FFI.
Forskerne foreslår å øke kapasiteten på offisersutdanningen så raskt som mulig, og hente tilbake ansatte som har sluttet.
– Flere bør få mulighet til å fortsette etter 60 års aldersgrense. Re-rekruttering må settes i system, der relevant kompetanse fra sivil sektor anerkjennes, sier Strand.
Teknologiske muligheter
Rapporten ser også på muligheter innenfor teknologi. Blant annet anbefaler FFI at Forsvaret vurderer å utvikle eller anskaffe enklere missiler for å øke utholdenheten i kamp. Arbeidet med å bruke kunstig intelligens i støttevirksomheten bør styrkes. Rapporten anbefaler også mer internasjonalt samarbeid om rombasert overvåking og situasjonsforståelse.
Program
Forskningsdirektør Espen Skjelland og forskningsleder Kari Røren Strand legger fram årets analyse
Espen Skjelland og Kari Røren Strand svarer på innsendte spørsmål fra salen og følgere av direktesendingen.
Det blir mulighet for mingling og intervjuer i etterkant av arrangementet.
