Valutaeksponering i den norske F-35-anskaffelsen : hvordan blir valuta håndtert og hvilke konsekvenser kan det medføre?

Norge skal anskaffe inntil 52 F-35 kampfly i årene 2015–2024 med en prisjustert styringsramme på 67,9 mrd. 2015-kroner. Ca. 80 prosent av anskaffelsen er estimert å påløpe i amerikanske dollar (USD). Valutausikkerhet er en systematisk usikkerhet, hvilket vil si at den påvirker flere eller samtlige kostnadselementer samtidig og i samme retning. Den høye valutaeksponeringen fører til at valutasvingninger får store konsekvenser for anskaffelseskostnaden. I denne rapporten anbefaler vi hvordan Kampflyprogrammet bør håndtere valuta og valutausikkerhet i sine kostnadsberegninger. Vi går også gjennom hvilke faktorer som påvirker valutakursen, og vurderer hvorvidt det er mulig å predikere fremtidig valutakurs eller ikke. Norge har siden 1993 hatt et system med flytende valutakurs. Det vil si at kursen bestemmes av markedsmekanismene, altså tilbud og etterspørsel. Den norske kronen har siden midten av 2000- tallet holdt seg sterk, blant annet på grunn av høye oljepriser. Da oljeprisen ble kraftig redusert i slutten av 2014 ble også kronekursen svekket. Da Stortinget i 2012 vedtok å anskaffe F-35, var kronekursen vesentlig sterkere enn den har vært siden slutten av 2014. Dersom kronekursen forblir svak de årene størsteparten av kampflyanskaffelsen skal finansieres, kan den totale kostnaden bli betydelig høyere enn opprinnelig planlagt. Kampflyprogrammets usikkerhetsavsetning inkluderer også valutausikkerhet. Rammeverket for materiellanskaffelser i forsvarssektoren, PRINSIX, omtaler valutausikkerhet som en ekstern usikkerhet som ligger utenfor prosjektets kontroll. PRINSIX sier at usikkerheten derfor bør håndteres på porteføljenivå, ikke på prosjektnivå. Kampflyprogrammet benytter innhentede renteterminkurser til å beregne forventet valutakurs i anskaffelsesperioden. Valutastrengen viser derfor markedets forventninger til valutakursen de neste årene på beregningstidspunktet. Valuta blir også håndtert i Kampflyprogrammets årlige usikkerhetsanalyse ved at man appliserer én valutafaktor på alle anskaffelseskostnader og én på alle driftskostnader. Det settes trippelestimater for hver av faktorene for å finne usikkerhetsspennet. Vi anbefaler at Kampflyprogrammet fortsetter å beregne valutastrengen basert på renteterminer, og at usikkerhetsspennet bør være risikonøytralt og beregnes med volatilitetsmetoden. Det vil si at vi beregner spennet ut fra hvor volatil valutakursen har vært de siste ti årene og antar at kursen vil svinge like mye rundt den estimerte valutastrengen de neste ti årene. Empiriske studier viser at det er svært vanskelig å konstruere en modell som predikerer valutakursen bedre enn en random walk modell, som vil si at den beste prediksjonen på morgendagens valutakurs er kursen i dag. Derfor anser vi markedets forventninger som den beste tilgjengelige informasjonen vi har i dag, og anbefaler et symmetrisk usikkerhetsspenn. Endringer i kostnadsestimatene har ført til at prisjustert forventet verdi (P50) har blitt redusert fra 2012 til 2015, og ligger et stykke under prisjustert styringsramme. Når vi inkluderer valutajusteringen, øker P50 betydelig og er svært nærme prisjustert kostnadsramme. Det vil si at nesten hele usikkerhetsavsetningen er spist opp av valutaendringer. Dersom valutakursen holder seg høy i anskaffelsesperioden, kan dette føre til at antall fly må reduseres, eller det kan gå ut over andre investeringer i Forsvaret dersom man ikke får ekstra bevilgninger. Valutausikkerhet kan ikke påvirkes av Kampflyprogrammet, og de midlertidige tilleggsbevilgningene bør derfor justeres for valutaendringer. Dette kan sees i sammenheng med prinsippene for en bærekraftig forsvarsøkonomi.