Synthetic biology and biotechnology for military medicine and chemical and biological defence – current state and future perspectives

I denne rapporten presenterer vi en oversikt over militære kapabiliteter innen medisin og kjemisk og biologisk (CB) vern som kan dra nytte av utviklingen innenfor syntetisk biologi og bioteknologi. Rapporten er basert på eksisterende litteratur fra åpne kilder og NATO-rapporter.

Syntetisk biologi og bioteknologi har fått økt oppmerksomhet i NATO og fra ulike forsvarsforskningsinstitutter. I NATO Science and Technology Trend Report 2023-2043 blir de sett på som nye og banebrytende teknologier (emerging and disruptive technologies). Syntetisk biologi omfatter teknologier som gjør det mulig å designe og modifisere organismer og biologiske systemer til å utføre nye, ønskede oppgaver. Syntetisk biologi og bioteknologi er i rask utvikling og gir enorme muligheter innen blant annet medisin, materialer, bærekraft og energiproduksjon, som kan ha stor nytteverdi for forsvarssektoren. Samtidig gir utviklingen økt bekymring for ondsinnet bruk av disse teknologiene på grunn av åpen tilgang til patogeners genomsekvenser, fordi det trengs mindre ferdigheter for å få til biologisk manipulasjon (de-skilling i biologien), og på grunn av lavere syntesekostnader. Dette understreker hvor viktig det er å holde seg oppdatert på teknologiske fremskritt for å effektivt motvirke potensielle ondsinnede anvendelser.

I denne rapporten fremhever vi fordelene og mulighetene innenfor syntetisk biologi, og vi går gjennom sentrale teknologier bak utviklingen, blant annet DNA-syntese og -sekvensering, genredigering, stamcelleteknologi og biosensorer. Vi utforsker hvordan disse teknologiske fremskrittene kan være til fordel for forsvarssektoren og for sivil beredskap og folkehelse. Vi legger særlig vekt på medisinske mottiltak og deteksjon, blant annet problemstillingene rundt og mulige løsninger på antibiotikaresistens. Videre tar vi for oss fremtidens behandlinger av fysisk traume ved hjelp av regenerativ medisin der bruk av stamceller og 3D-printing kan spille en viktig rolle. Vi fremhever potensialet for gensekvensering i å forebygge og behandle sykdommer, i deteksjon og identifikasjon (DIM) og i forbedring av soldater. Vi tar også for oss etiske og personvernsmessige bekymringer som sentrale hindringer for utviklingen.

De generelle anbefalingene fra arbeidet med denne rapporten inkluderer at betydelige ressurser bør tildeles forskning, utvikling, testing og evaluering, og at samarbeidet med akademia og private aktører bør fremmes. Samtidig må utviklingen av etiske rammeverk og styring settes på dags-ordenen. Sikkerhetsrisikoene som oppstår når bioteknologi og digitale teknologier konvergerer, er også en utfordring, og det kreves innovative løsninger for å sikre sensitive data og forskning.

Vi har også noen kapabilitetsspesifikke forslag i tillegg til de generelle anbefalingene. For det første bør det legges vekt på å utvikle DIM-metoder for genetisk endrede mikroorganismer som en del av CB-vernet. I tillegg bør det utforskes teknologier som gjør rask, lokal produksjon av medisinske mottiltak mulig. Videre bør det etableres regulatoriske rammeverk knyttet til menneskelig forbedring, som omfatter genetisk modifikasjon av mennesket og genetisk endrende organismer (GMO), til både medisinsk og ikke-medisinsk bruk. Til slutt er det vesentlig å få frem at det er viktig å omfavne sivile anvendelser av syntetisk biologi og bioteknologi, inkludert DIM-kapabiliteter, nye antibiotika, vaksiner og teknologi som bidrar til å bekjempe antibiotikaresistens.