Styrker og svakheter ved dagens totalforsvar – rapport til Totalberedskapskommisjonen

Totalforsvaret skal ivareta statssikkerheten og samfunnssikkerheten i hele krisespekteret. Tre forhold er grunnleggende for et godt totalforsvar: god motstandsdyktighet i samfunnet, tverrsek-toriell situasjonsforståelse og vilje og evne til gjensidig støtte og samarbeid. Totalforsvarsarbei-det det siste tiåret har gitt et godt fundament å bygge videre på. Dette arbeidet bør videreføres.

Totalforsvaret må utvikle seg i takt med de ventende utfordringene og samfunnsutviklingen. Kli-maendringer, teknologisk utvikling og fremtidig konfliktutvikling er viktige endringsdrivere. Alle vil påvirke samfunnssikkerheten frem mot 2030. Dette betyr at totalforsvarsarbeidet må være konti-nuerlig, kunnskapsbasert og skue fremover. Samtidig må en ta høyde for usikkerheten i forven-tet fremtidig utvikling.

Videreutviklingen av totalforsvaret må ha en strategisk retning. Det må skje gjennom langtids-planprosesser. Prosessene må sikre en helhetlig samfunnstilnærming som er føre var. Dette vil kreve enighet om hva som ønskes oppnådd. Det krever også aksept for at prioriteringer gjøres, og vilje til samarbeid og gjennomføring. Et helhetlig forsvars- og sikkerhetskonsept bør utvikles for å styrke norsk evne til å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Konseptet bør inkludere et moderne psykologisk forsvar, for å opprettholde forsvarsvilje og motstandsdyk-tighet mot påvirkning.

Samfunnssikkerhetsarbeidet bør fortsatt bygge på ansvars-, likhets-, nærhets- og samvirkeprin-sippene. For at de fire prinsippene skal fungere etter intensjonen, er det imidlertid behov for å styrke det langsiktige og vedvarende totalforsvars-, sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Det må skje både horisontalt og vertikalt i det norske beredskapssystemet. Arbeidet må baseres på kunnskap. Det krever forankring og engasjement i alle sektorer og virksomheter. Det krever vi-dere god risikoforståelse og sikkerhetsbevissthet, og at alle beredskapsområder tillegges tilstrekkelig vekt. Dette er mangelfullt i dag. Det bør gjøres tydelig hvordan totalforsvarskonseptet skal operasjonaliseres, i spennet mellom ansvarsprinsippet og samvirkeprinsippet.

Motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner må styrkes. Dette krever videreutvikling av kunnskap om sårbarheter og avhengigheter til kritiske samfunnsfunksjoner, og til grunnleggende nasjonale funksjoner. Det er særlig behov for å styrke fire områder: sivile beskyttelsestiltak, sivil-militær helseberedskap, energisikkerhet og digital sik-kerhet.

Totalforsvaret må øves. Det er også behov for å øve på CBRNE, masseskadehendelser og eva-kuering. Øvelser bidrar til at totalforsvarsaktørene vedlikeholder og videreutvikler kunnskap om hverandre. Totalforsvaret må også stresstestes, for å vurdere hvor motstandsdyktig totalforsva-ret faktisk er i ulike scenarioer. Denne kunnskapen er mangelfull i dag.

Kunnskapsberedskap er nødvendig for at samfunnet vårt skal være i stand til å løse fremtidens utfordringer. Dette gjelder også for videreutviklingen av totalforsvaret. Styrket forskning og inno-vasjon er nødvendig for å styrke samfunnet samlede beredskap.