Russisk forsvarsutvikling frem mot 2020 : sluttrapport

Russlands væpnede styrker er inne i en omfattende reform- og moderniseringsprosess. Sentrale stikkord i denne prosessen er profesjonalisering, gradvis nedbygging av den vernepliktsbaserte mobiliseringshæren, etablering av ny kommandostruktur, overgang fra divisjons- til brigadestruktur og en betydelig oppgradering av materiellparken. Det knytter seg flere usikkerhetsmomenter til reformens fremdrift og sluttresultat. Det første momentet er Russlands demografiske utvikling, som gir grunn til å stille spørsmål ved realismen i den uttalte ambisjonen om å beholde én million mann under våpen. Usikkerhetsmoment nummer to er Russlands økonomiske bæreevne. Styrkingen av Russlands forsvarsevne forutsetter fortsatt økonomisk vekst og politisk vilje til å prioritere forsvarssektoren, til dels på bekostning av andre sektorer. Et tredje usikkerhetsmoment er tilstanden innen Russlands militærindustrielle kompleks, hvor mye kompetanse og produksjonskapasitet har gått tapt siden den kalde krigens slutt. Når det gjelder prioriteringene innen materiellanskaffelser tillegges kjernevåpendimensjonen fortsatt svært stor vekt. Dette vil trolig være situasjonen i lang tid fremover. Parallelt med en fortsatt satsing på kjernevåpen foreligger det imidlertid konkrete planer om å foreta betydelige materielle oppgraderinger av de konvensjonelle styrkene, først og fremst Marinen og Luftforsvaret, i det kommende tiåret. Kinas fremvekst som regional og global stormakt, samt den labile situasjonen i Kaukasus og andre deler av Russlands sørlige randsone, har medført at russiske militære ressurser i økende grad er rettet mot sør og øst. Samtidig tilsier issmeltingen i Arktis og Nordområdenes stadige viktigere rolle som gjennomfartsåre for interkontinental skipstrafikk og utvinningssted for olje og gass at Russland vil opprettholde sin sjømilitære tilstedeværelse i de nordlige havområdene i årene som kommer. Kolahalvøya vil trolig forbli Russlands viktigste baseområde for strategiske og taktiske ubåter. Reformens videre fremdrift bestemmes også i høy grad av forhold som ligger utenfor Russlands herredømme, herunder prisutviklingen på olje og gass, som til nå har vært drivende for Russlands økonomiske vekst og en forutsetning for landets militære revitalisering.