Påvirkning og robusthet på sosiale medier –resultater og erfaringer fra piloteksperiment

Uønsket og fiendtlig påvirkning gjennom digitale medier representerer en sentral trussel mot norsk sikkerhet ifølge EOS (etterretnings-, overvåkings- og sikkerhets)-tjenestene. Mer kunnskap om de psykologiske faktorene som inngår i bruken av sosiale medier vil kunne bidra i arbeidet mot slik påvirkning. Dette gjelder i forhold til effektene av påvirkning på sosiale medier, og hvordan man kan benytte virkemidler identifisert i psykologisk forskning til å øke robustheten mot slike påvirkningsforsøk. Rapporten tar både for seg sentral forskning på temaene og beskriver et utforskende eksperiment (piloteksperiment) som bringer denne forskningen videre.

Rapporten presenterer og diskuterer forskning på holdninger og oppfatninger, og effektene påvirkning kan ha på adferd. Videre tar den for seg sentral forskning på generelle psykologiske sårbarheter for påvirkning, individuelle forskjeller i sårbarhet og tiltak og teknikker som kan styrke robusthet mot forsøk på påvirkning.

Piloteksperimentet hadde som mål å undersøke hvordan innhold på sosiale medier påvirker menneskers oppfatninger av saker. Eksperimentet skulle også utforske tiltak for å øke robustheten i befolkningen mot uønsket påvirkning i et kontrollert miljø.

Deltagerne ble tilfeldig inndelt i fire forskjellige grupper som fikk ulike betingelser. De fikk enten forskningsbasert muntlig, skriftlig, spill-type eller irrelevant (kontrollgruppe) informasjon relatert til hvordan man kan bli påvirket på sosiale medier. Alle fikk deretter lese om fiktive saker på et simulert sosialt medium (Twitter-klonen Mastodon).

Det ble funnet målbare endringer i oppfatning av saker etter at deltagerne hadde lest meldingene på Mastodon. Til tross for at utvalget var lite (N = 20) var halvparten av disse endringene i oppfatning signifikante. Endringene tenderte til å være størst i kontrollgruppen og minst i muntlig- og spill-gruppene. Den samlede tendensen syntes altså å være lovende med hensyn til typen betingelser testet ut her. Det vil si at forskningsbasert muntlig, skriftlig og spill-type informasjon om påvirkning så ut til å kunne gi en gunstig robusthetseffekt mot uønsket påvirkning gjennom sosiale medier. Slike tiltak vil derfor være formålstjenlig å undersøke nærmere i fremtidige studier. Som med endringene i oppfatning, syntes deltagerne i muntlig og spill-gruppene også å vise tendens til noe mer robusthet mot å tro på usanne tweets. Her var det kun tendenser og ingen signifikante funn. Kvalitative data fra gruppesamtaler med deltagerne understøttet de kvantitative tendensene og funnene.

Begrensninger i studien inkluderte et lite utvalg (N = 20) og at meldingene benyttet i piloteksperimentet kunne ha vært mer sofistikerte. Erfaringene med piloteksperimentet resulterte også i anbefalinger for fremtidige eksperimenter. Litteraturen på forskningsområdet indikerte at man må påregne oppfriskning og gjentagelser av budskap og informasjon til alle deler av befolkningen man ønsker å gjøre mer motstandsdyktig mot påvirkning. I dette ligger også en tilrettelegging av budskap, slik at det blir tilgjengelig for ulike grupper. Her er det gjort lite og det vil derfor være behov for mer forskning for å forstå hvordan dette best kan gjøres.

Samlet ble resultatene og erfaringene tolket som lovende med hensyn til å gjennomføre fremtidige eksperimenter i større målestokk med utvalg fra flere populasjoner, inkludert Forsvaret og andre aktører i totalforsvaret.