Neseblod blant vernepliktige på Skjold – en analyse av miljømessige faktorer

Denne rapporten undersøker årsaker til økt forekomst av neseblod blant vernepliktige soldater på Skjold garnison, et problem som har fått omfattende oppmerksomhet og bekymring både internt i Forsvaret og i media. For å gi et kunnskapsbasert grunnlag for tiltak har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) benyttet en tverrfaglig tilnærming der både objektive målinger av inneklima og soldatenes egne opplevelser inngår.

Neseblødning kan skyldes en lang rekke faktorer, både fysiske (slag, nesepilling, fremmed-legemer i nesen), helsemessige (infeksjoner, allergier, dehydrering) og miljømessige (lav luftfuktighet, lav temperatur, flyktige organiske forbindelser). Særlig inneklima har fått oppmerksomhet fordi lav luftfuktighet, dårlig ventilasjon, kjemiske forurensninger og tilstedeværelse av mugg eller støv er kjent å kunne irritere slimhinnene og øke risikoen for blødning.

Metodisk har prosjektet sammenlignet tre kaserner med mange rapporterte neseblødninger med to kaserner der dette i utgangspunktet ikke har vært et utpreget problem. Dataene omfatter kontinuerlige målinger av CO₂, total mengde flyktige organiske forbindelser (total volatile organic compounds – TVOC), radon, temperatur og særlig luftfuktighet via sensorer utplassert i kasernene, samt spesifikke stikkprøver av luft (for flyktige organiske forbindelser – VOC) og vann (for tungmetaller). I tillegg har soldatene besvart elektroniske spørreskjemaer om neseblod, inneklima og helseplager, både ved enkeltstående hendelser og med jevne mellomrom.

De objektive målingene viser at alle kasernene har gjennomgående lav luftfuktighet vinterstid, ofte under anbefalte nivåer, noe som er kjent å tørke ut slimhinnene og øke sannsynligheten for neseblod. Nivåene av kjemiske forbindelser og metaller, samt CO₂, har holdt seg innenfor trygge grenser, og ingen kaserne har hatt vedvarende dårlige verdier på andre målte parametere enn luftfuktighet.

Soldatenes egne svar bekrefter inntrykket av at inneklimaet, og spesielt tørr luft, oppleves som den viktigste årsaken til neseblødningene. De som rapporterte neseblod, hadde oftere opplevd slike problemer tidligere, og de vurderte oftere inneklimaet som utilfredsstillende sammenlignet med dem uten slike symptomer. Erfaringer med neseblod forekom på tvers av kaserner, uavhengig av byggenes alder og tilstand.

Sammenstillingen av data i den statistiske flerkildeanalysen gir en tydelig konklusjon: Risikoen for neseblødning øker betydelig ved lav relativ luftfuktighet, særlig om vinteren. Effekten forsterkes også når soldatene utsettes for tørr og kald luft. Logistisk regresjonsanalyse predikerer at sannsynligheten for neseblod i slike miljøer kan reduseres betraktelig ved å øke luftfuktigheten til anbefalt nivå – helst mellom 30 og 60 prosent i relativ luftfuktighet. Dette peker på at tiltak mot tørt inneklima vil være mest effektivt for å redusere forekomst av neseblødning blant soldatene.