Kunnskapsstatus knyttet til utvikling og bruk av sårbarhets- og tilstandsvurderinger på samfunnssikkerhetsområdet

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har fått i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet (JD) å utarbeide en kunnskapsstatus knyttet til utvikling og bruk av sårbarhets- og tilstandsvurderinger på samfunnssikkerhetsområdet i tre utvalgte land. Forskningsspørsmålene er: «Hvordan blir tilstandsvurderinger utarbeidet og brukt i Sverige, Nederland og Storbritannia, og hva er fordelene og ulempene med de ulike tilnærmingene?» I november-desember 2013 gjennomførte FFI en litteraturstudie og fant ut at tilstandsvurderinger er et relativt nytt begrep innenfor samfunnssikkerhetsområdet, og per dags dato mangler en klar og etablert definisjon. Sverige bruker begrepet «förmågebedömningar» (Sverige), og Nederland og Storbritannia bruker «capability assessment» om det vi tenker på som tilstandsvurdering (tilsvarende). I de grunnleggende vurderingene av samfunnssikkerhetsnivået, eller tilstanden på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, bruker alle tre landene begreper som omfatter ‘evne til noe’ (eller kapabilitet). I januar 2014 var forskere fra FFI på studieturer til Myndigheten for Samhällsskydd och beredskap (MSB) i Sverige, Ministry of Security and Justice i Nederland og Civil Contingency Secretariat (CCS) i Storbritannia for å innhente data til studien. Observatører fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) deltok også på møtene. Gjennom 11 intervjuer med relevante eksperter i de utvalgte landene kom det tydelig frem at det ikke finnes en enhetlig metode eller fellesindikatorer for å måle evner. Det kom frem hvor mye ressurser, tid og forskning som har blitt gjort for å utvikle gode prosesser i disse landene. Sverige utvikler nå en ny helhetlig metode etter å ha brukt en graderingskala som bygget på indikatorer og kriterier. Storbritannia bruker omfattende spørreskjemaer som CCS sender ut til essensielle virksomheter. Nederland bruker ekspertgrupper til å identifisere kapabiliteter i gitte krisescenarioer. Det er ingen enhetlig metode eller felles indikatorsystem for å måle tilstand eller evne i de tre utvalgte landene. Arbeidet med tilstandsvurderinger/«capability assessments»/«förmågebedömningar» er imidlertid del av en større prosess i alle de tre landene. Dette skaper en helhet i risiko- og sårbarhetsarbeidet og bidrar til at myndighetene i større grad greier å nyttiggjøre seg av materialet funnet gjennom disse vurderingene. De tre landene benytter scenarioer som utgangspunkt for å kunne måle evne. I Storbritannia og Nederland er scenarioene hentet fra arbeidet med det nasjonale risikobildet, men i Sverige har det til nå vært parallelle prosesser hvor en har jobbet med evne og nasjonalt risikobilde separat. Flere momenter ved de ulike landenes prosesser har overføringsverdi til Norge. Det gjelder blant annet bruk av designkriterier, ekspertgrupper, analysenettverk samt metodeutviklingsprosessene i seg selv. FFI anbefaler å revurdere bruken av begrepet «tilstandsvurdering» i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap samt at formålet med og innholdet i en «tilstandsvurdering» må tydeliggjøres.