Interferometrisk nedsynkningsanalyse og superoppløsning av SAR satellittbilder

I denne oppgaven er det utført en nedsynkningsanalyse av Oslo og omegn, basert på ERS SAR satellittbilder fra perioden 1992 til 2000. Analysene er utført med PSInSAR-teknikken som muliggjør interferometriske undersøkelser på enkelte stabile punkter i områder som ellers er preget av dekorrelasjon. Disse punktene kjennetegnes ved at de reflekterer radarsignalet på en stabil måte over lengre tid, selv fra forskjellige vinkler, under ulike værforhold og upåvirket av andre dekorrelerende effekter. Punktene kalles for stabile tilbakespredere eller permanent scatterers (PS). Resultatene av disse undersøkelsene er videre analysert for å bestemme hvor pålitelige og anvendelige de er. Og ikke minst for å se hvordan disse egenskapene utvikler seg ettersom mengden inngangsdata reduseres. Motivasjonen bak disse undersøkelsene er at mengden inngangsdata ofte er begrenset i mange praktiske sammenhenger. Dette kan enten skyldes at det er gjort få opptak av det aktuelle området, eller at det kun gis begrenset tid til undersøkelsene. Resultatene viser at for dette aktuelle datasettet kreves det mellom 15 og 19 satellittbilder for å oppnå tilfredsstillende resultater. Det er også blitt utviklet et program som forbedrer satellittbildenes oppløsning ved å kombinere to ERS SAR satellittbilder spektralt. Metoden kalles superoppløsning. Et av resultatene var at et punktmål fikk redusert sin bredde med 33 % når to SAR-bilder med en baselinje på 600 meter ble kombinert. Det tilsvarer en forbedring av oppløsningen i ERS SAR-bildets slant range retning fra 9,7 meter til 6,5 meter. Dette kan legge grunnlaget for mer presis geografisk plassering av stabile tilbakespredningspunkter, og muligens også identifisering av hvilke typer objekter som gir denne tilbakespredningen.