FFI på 1950-tallet

Stalins bombetrussel

Da Stalin døde i 1953, var amerikanerne ikke lenger i tvil om hvilket truende prosjekt han hadde overlatt til etterkommeren Nikita Khrusjtsjov: Sovjetunionen var kommet mye lengre i den vitenskapelige utviklingen av kjernevåpen enn de hadde trodd. Spesielt den russiske vannstoffbomben gjorde inntrykk.

I Norge var Forsvarets unge forskningsinstitutt ønsket velkommen av politikerne. Det satt lenger inne å få økt forskningens andel av forsvarsbudsjettet. Å få til gode samarbeid med utlandet var også vrient for FFI, selv om Norge var blitt Nato-medlem i 1949. Et stadig mer uvillig Storbritannia preget stemningen.

Atomtrusselen i øst ga omslaget. I 1954 endret Nato politikk: USA så at de små landene åpenbart kunne bidra mer til den helt nødvendige fellesforskningen. Fra midten av 50-tallet var ikke FFI lenger et nasjonalt institutt som prøvde å få til samarbeid med utlandet. Nå lå mulighetene i å være tilsluttet store Nato-strategier. Samarbeidet og forskningsstøtten som startet i Eisenhowers presidenttid (1953-1961) skulle veie tungt.

Terne mot Terne

Elektronikk og raketteknologi var tydelige satsingsområder. Internt slet FFI likevel med organiseringen. I en periode var forskningen på ubåtvåpenet Terne så oppdelt og lite samordnet at den framsto som to prosjekter: Begge sloss om de samme midlene og forskerne. Hvem var det egentlig som bestemte? Historikerne har kalt det «forskningssjefveldet».

En ryddeprosess ga FFI et prosjektråd. Det fungerte på tvers av FFI-avdelingene. Ledelsen engasjerte seg nå i flere av Natos nye vitenskapelige organer. Instituttet begynte å ta del i flere internasjonale nettverk. Natos behov for bedre overvåkning av russerne førte blant annet til det norske tidligvarslingssystemet Hot Line. Det baserte seg på at radiosignaler kunne «hoppe» via troposfæren, og sende uten mellomledd over mye lengre avstander enn før.

FFI hadde allerede arbeidet mye med radio: Visjonen var å utvikle et radiolinjesystem for Forsvaret, som også kunne gi Norge et moderne, sivilt telefonnett. Første link ble åpnet mellom Bergen og Haugesund i januar 1952.

Springbrettet MWDP

Særlig det amerikanske Mutual Weapons Development Program (MWDP) ble viktig for FFI. I 1953 fikk instituttet sine første midler derfra, til Terne og radarbrannrøret Engsmelle. Programmet bidro siden til blant annet ubåtvarslingssystemet Bridge, til raketteksperimenter, røykleggingsteknologi og radarsøk.

Den spissede satsingen på missiler – som snart skulle bli Penguin-prosjektet – krevde datakraft. Datamaskin FREDRIC kom på plass, oppkalt etter direktør Møller. Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikks datadivisjon var blant fruktene av FFIs datasatsing. Fellesverkstedet på Kjeller ble opprettet for å kunne bygge prototyper. Da Kongsberg Våpenfabrikk begynte å produsere Terne-rakettene, ble dette det første trekantsamarbeidet mellom FFI, Forsvaret og industrien.