Sommerjobb som forsker?

Hvert år har over 60 studenter sommerjobb hos oss. De jobber med alt fra atferdsøkonomi til mixed reality og de nye kampflyene F-35. På denne siden finner du filmer som viser litt av denne bredden.

2022

Aerodynamikk

Sommeren 2022 jobbet Else med å lage et aerodynamisk deksel til en droneantenne.
Sommeren 2022 jobbet Else med å lage et aerodynamisk deksel til en droneantenne.

Kybernetikk og robotikk

Andreas studerer kybernetikk og robotikk. Sommeren 2022 jobbet han med en kamerastabiliserende arm så vi kan få bedre overvåkingsbilder fra drone.

Maskinlæring

Bilde av Thea som har jobbet med maskinlæring for å oversette jihadistisk propaganda på nett.
Thea har jobbet med maskinlæring for å oversette jihadistisk propaganda på nett.

2021

Satellittkommunikasjon

Karoline Skobba Grøtterud (22) studerer kybernetikk og robotikk ved NTNU. FFI-sommeren har også handlet om metodikk og feilsøking.

Sensorer til Freke

Andreas og Petter studerer kybernetikk og robotikk ved NTNU. Sommeren 2021 jobbet de med sensorer på robothunden Freke.

2020

Flysimulator til Forsvaret

Dette er historien om guttene som gikk fra fritidsklubbmekking til forskerjobb på ett år. Sommeren 2020 fikk Victor Urnes og Hans Anders Gjerland i oppdrag å bygge en flysimulator for Forsvarets forskningsinstitutt.

2019

Økonom

Hvert år gir vi sommerjobb til 60-70 flinke studenter. Martin fra Norges handelshøgskole har sett på hvilke internasjonale samarbeidsavtaler Forsvaret er med på, og han har analysert makroøkonomiske trender for hvor mye ulike land bruker på forsvar.

Pilottrening med VR

Olav hadde sommerjobb hos oss i 2019. Han fikk i oppgave å teste ut en ny VR-løsning for pilottrening med flysimulator.

2018

Vanntett drone

Filip og Petter bygde en vanntett drone og hadde det sannsynligvis ganske moro på veien. Hver sommer møtes rundt 60 studenter hos FFI for å løse spennende oppgaver.

Økonomisk analyse

Martine gjør en grunnstudie av eiendom-bygg og anleggsmarkedet.

Maskinlæring

Våre sommerstudenter Kristoffer og Fredrik har gjort Tolletatens scannere litt smartere.

2017

Vakuumforme droner

Det norske klimaet er preget av mye dårlig vær og elektronikken i droner som bygges i dag tåler ikke å fly i dårlig vær. Petter har brukt sommeren til å bygge en maskin som skal vakuumforme droner slik at de blir vanntette.

Måling av sennepsgass

Ingvild bruker sommeren på å finne nye metoder for å påvise sennepsgass i mennesker.

Virtuelt miljø for soldater

Herman jobber med teknologiske løsninger som gjør at vi kan bruke VR utendørs. Dette kan i framtiden brukes til å trene soldater.

2016

Kultur og mangfold i Forsvaret

Atferdsøkonomi kobler økonomi og psykologi sammen, og Kristin bruker sommeren på å undersøke sammenhengen mellom holdninger og atferd hos noen av soldatene i førstegangstjenesten. Det er nyttig kunnskap for Forsvaret!

F-35 kampfly

Siri planlegger bremseskjermen på Norges nye kampfly F-35. Hun vil finne ut mer om hvordan man kan få mest mulig ut av et forsøk på enklest mulig måte.

Mixed reality 3

En sverm av fysiske og simulerte droner flyr i samme rom. Mixed reality går ut på å kombinere virkelige og virtuelle verdener på en slik måte at de kan operere sammen i sanntid. Forsvaret kan bruke dette for eksempel i militære øvelser for å simulere og visualisere motstandsstyrker.

Kabeldetektor som finner miner

Kristian jobber med en UGV (unmanned ground vehicle), en ubemannet bakkefarkost. Han monterer en håndholdt kabeldetektor på UGV-en slik at den kan jobbe på egenhånd. En slik farkost kan for eksempel brukes til å finne veibomber, og Forsvaret kan dermed slippe å sende mannskap ut i farlige områder. Kristian lærer mye om matematikk og ikke minst om programmering.

Undervannsfarkost i Horten

Rune har sommerjobb ved FFIs avdeling i Horten. Sammen med andre studenter har han bygd en ubemannet undervannsfarkost som skal kartlegge havbunnen. De som har sommerjobb ved FFIs avdeling i Horten, samarbeider ofte med Kongsberg Maritime

Kjemiske stridsmidler fra andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig ble det dumpet store mengder ammunisjon i Skagerrak. Noen av våpnene inneholdt det farlige nervestridsmiddelet tabun. Hvor fort lekker denne nervegassen ut? Thomas er med på et eksperiment som måler dette.

Ikke-spredning av atomvåpen

Helene ser nærmere på hva eksperter mener om kjernevåpenstater. Hvilke stater står på terskelen til å få kjernevåpen i dag? Hvilken effekt har det på for eksempel nabostatene? Virker det preventivt eller avskrekkende?

Ikke-destruktiv testing

Johanne jobber med terrahertzstråling for å finne defekter i kompositter. Metoden kalles ikke-destruktiv testing, og målet er å erstatte dagens manuelle metoder for å prøve å finne feil i for eksempel fly.

Mixed reality 2

Christer kontrollerer en sverm som består av både virtuelle og fysiske droner. Alle må ta hensyn til hverandre slik at de ikke kolliderer. Akkurat som i Pokémon Go!

Batterier og batterisikkerhet

Batterier, lading og batterilevetid er mysterier for mange. Kristin analyserer kjemikalier i litium-ionbatterier. Da kan hun finne ut mer om hva som kan skje med dem når de for eksempel blir overopphetet eller skadet. Hva gjør produsentene for at batteriene skal tåle mer og leve lenger?

Kjemiske stridsmidler fra andre verdenskrig 2

Etter andre verdenskrig ble det dumpet store mengder ammunisjon i Skagerrak. Noen av våpnene inneholdt det farlige nervestridsmiddelet tabun. Thomas har kommet videre i eksperimentet som simulerer en bombe på havets bunn. Sukker skal hjelpe ham til å finne ut hvor fort nervegass kan lekke ut fra bomben.

Mixed reality 1

Christer jobber med en kontroll av en såkalt mixed reality-sverm av droner. Det kan kanskje best sammenlignes med Pokémon Go, spillet som blander virtuell og ekte virkelighet.

3D-printer i en container

Hva kan Forsvaret bruke 3D-printing til? Jon-Henrik sitter i en container og lager deler som kan brukes i for eksempel kjøretøy. Grunnen til at han sitter i en container, er for å etterlikne mest mulig hvordan det er å jobbe direkte i felten. Soldatene trenger jo delene der de er!

Kostnadsvekst i Forsvaret

Kostnadsveksten i Forsvaret er annerledes enn prisveksten ellers i samfunnet. Dette kalles kostnadsspesifikk inflasjon. Hvordan kan fagfolk ta høyde for det når de planlegger nye statsbudsjetter? Sebastian undersøker hvordan andre land regner på denne kostnadsveksten og hvordan de kompenserer for den i sine statsbudsjetter.

2015

Hjelpemiddel for soldater i felt

Julie, Didrik, Kristoffer og Erlend utvikler en applikasjon som skal hjelpe soldater i felt med å dele viktig informasjon. Med denne applikasjonen kan soldatene ta bilder, sende bilder og meldinger til hverandre i felt og kommunisere direkte med basen.

Lungeceller utsatt for skadelige gasser

Elisabeth undersøker hva som skjer med lungeceller når de blir eksponert for gass og røyk fra våpen. Overlever lungecellene? Blir de skadet, og i så fall hvor mye? Til høsten begynner Elisabeth på et masterprosjekt som har mye til felles med det hun jobber med her.

Ubemannet bakkefarkost

Tre sommerstudenter uttaler seg om å jobbe med en UGV - Unmanned Ground Vehicle i FFI-messa på Kjeller.

2014

Beskytter hjernen mot trykkbølger

Trykkbølger ved eksplosjoner kan skade hjernen, men hvordan kan vi finne de kritiske faktorene for når det skjer? Finner vi dem, kan vi også si noe om hva som skal til for å beskytte seg og hvordan vi kan behandle det. Vebjørn måler hva som skjer med hodet når det blir utsatt for trykkbølger, og er med på spennende pilotforsøk!

Droner som beskytter

Denne gjengen jobber med å få flere droner til å samarbeide om å finne et radiosignal. De kopler smarttelefoner på dronene og kan dermed kommunisere med dem, hente ut data og få dem til å samarbeide. Målet er å få dronene til å navigere seg selv, og Forsvaret kan for eksempel bruke dem til å overvåke et område.

Laser som måler avstand

Silje bygger en laser helt fra bunnen av! Hun bruker blant annet linser og speil. I Forsvaret er det viktig å kunne måle avstand, for eksempel til et mål. Laseren til Silje kan brukes til dette.

2013

Radar på Andøya

Andreas har tilbrakt store deler av sommeren utendørs på Andøya. En spesiell radar med veldig stor rekkevidde kan brukes på nye måter, og Andreas har vært med på forsøkene. Det er spennende å prøve seg på konkrete oppgaver, ikke bare teoretiske problemstillinger – særlig fordi denne radaren kan bidra til nasjonal sikkerhet.

Bakteriedyrking

Lilja og Linn henter opp bakterier fra fryseren og får dem til å vokse. Hva slags bakterier finner de? De får god trening i å bruke måleinstrumenter som de ikke har prøvd før. Fagmiljøet ved FFI er en god blanding av erfarne og nyutdannede forskere, doktorgrads-, master- og sommerstudenter.

Droner

Sondre, Lars og Jørgen bygger en drone! De lager et helikopter med fire propeller, kopler smarttelefoner på den og bruker svermteknologi for å peile senderen i luften. De har jobbet tett sammen med forskere fra mange ulike miljøer – fysikere, matematikere, signalbehandlingsforskere og kunstig intelligens-forskere.

2012

Radiostyrt bil

Marius og Hans-Erik har utstyrt en radiostyrt bil med autopilot for å se hvordan den kan kjøre på egenhånd. Kanskje Forsvaret kan bruke den til rekognosering? En sommerjobb utenom det vanlige, og midt i blinken for kybernetikkstudenter!

Skytefelt

Forsvaret har flere skytefelt der rester av ammunisjon blir liggende i bakken. Noen av de kjemiske stoffene som lekker ut i området, kan være farlige for mennesker og dyr. Sigurbjørg og Ingvild er med på forsøk som renser sigevannet fra skytefelt. De lærer å hente inn prøver, behandle dem og analysere dem, og de får bruke avanserte analyseinstrumenter som ikke fins på en vanlig undervisningslab.

Tester nye uniformer 

Silje tester nye uniformer i et regnforsøk, og Sindre er testperson. Fungerer uniformen godt nok i dårlig vær? Sindre går på tredemølle i et kaldt kammer med mye regn og vind, og Silje sørger for at forsøket går som det skal.

2011

Hvitt fosfor er effektivt, men giftig – Lisbeth er med på å utvikle et mer miljøvennlig alternativ som skal bli like effektivt for Forsvaret. Thong tester komposittmaterialer som kanskje kan brukes i rakettmotorskall. Elisabeth bruker laser for å måle et materiale som blir brukt til å oppdage varmestråling, blant annet i redningstjenesten.