Cyberoperasjoner og elektromagnetisk krigføring i Forsvaret

Cyberoperasjoner i Forsvarets fellesoperative doktrine

Forvarets fellesoperative doktrine 2019 (FFOD19) definerer CO som militære eller strategiske handlinger som foregår i eller gjennom cyberdomenet for å sikre egen handlefrihet, og ramme fienden for å oppnå militære eller strategiske målsettinger.

Videre definerer FFOD19 offensive og defensive cyberoperasjoner. Offensive operasjoner er operasjoner i eller ved bruk av cyberdomenet med anvendelse av aktive metoder i den hensikt å innhente og analysere informasjon med etterretningsformål, eller skade, manipulere, forstyrre eller påvirke personell, materiell, informasjon eller aktivitet i den hensikt å skape en effekt hos motstander. Defensive cyberoperasjoner er tiltak og aktiviteter i den hensikt å sikre og forsvare en militær sjefs evne og mulighet til å utøve militær kommando, kontroll og kommunikasjon gjennom å beskytte egne informasjonssystemer. Forsvaret har utarbeidet et eget konsept for defensive cyberoperasjoner, der det understrekes at defensive cyberoperasjoner skal minimere effekten av offensive cyberoperasjoner for våre militære operasjoner, gjennom forme, beskytte og forsvare.

Cyberdomenet består av både fysiske og logiske system og inkluderer den informasjonen som forvaltes i systemene. Offensive cyberoperasjoner er dermed handlinger som søker å utnytte den tilliten en motstander har til egne eller tredjeparts IKT-system. Defensive cyberoperasjoner kan sees på som forsvar mot de offensive, med fokus på å skape handlefrihet i militære operasjoner. Annen ordinær bruk av cyberdomenet i militære operasjoner ansees ikke som cyberoperasjoner.

Offensive cyberoperasjoner med etterretningsformål og offensive cyberoperasjoner med effektformål er svært ulike med tanke på formål, bruksområder og juridiske forhold. Rent teknologisk er de svært like.

Elektromagnetisk krigføring i Forsvarets fellesoperative doktrine

FFOD19 bruker det gamle begrepet elektronisk krigføring. Doktrinen definerer EK som militære tiltak for å kunne kontrollere, beherske og utnytte det elektromagnetiske spektrum. Videre beskriver FFOD19 at EK kan brukes offensivt (Elektronisk angrep), defensivt (Elektronisk forsvar) og til å samle inn informasjon for å skape situasjonsforståelse (Elektronisk overvåking).

Elektromagnetiske angrep har som offensive CO som formål å skade, manipulere, forstyrre eller påvirke, altså skape en effekt hos mottaker. Elektromagnetisk forsvar har som defensive CO som må å beskytte evne til å drive militære operasjoner. Elektromagnetisk overvåking skal som offensive CO for etterretning samle inn informasjon for situasjonsforståelse. EK brukes innenfor en rekke anvendelsesområder som blant annet radar, kommunikasjon, egenbeskyttelse og overvåkning. EK inkluderer dermed både aktive og passive virkemidler, fra flares for egenbeskyttelse av fly til avanserte jammere og peilere.

Samvirke og likheter

EK har historisk vært et sentralt virkemiddel og komponent i mange systemer på taktisk nivå mens CO i større grad har foregått på operasjonelt og strategisk nivå. Vi tror at det framover vil bli utstrakt og tettere samvirke mellom EK og CO i hele spekteret fra stridsteknisk til strategisk nivå.

Konseptuelt kan operasjonsformålene med både CO og EK kategoriseres som effekt, beskyttelse eller informasjonsinnsamling. Dette kan også kalles hindre, sikre og utnytte, og virkemidler innen disse kan understøtte og forsterke hverandre i hele krise- og konfliktspennet. For offensive cyberoperasjoner vil informasjonsinnsamlingen være bidrag til ulike etterretningsformål, mens det for elektromagnetisk krigføringer vil være alt fra bidrag til Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance (JISR) aktiviteter til situasjonsforståelse på taktisk nivå. Uansett er hensikten med informasjonsinnsamlingen å utnytte motstanderens bruk av det elektromagnetiske spektrumet og cyberdomenet for å oppnå situasjonsforståelse.

Selv om CO og EK er like med hensyn på kategoriene effekt/hindre, beskytte/sikre og situasjonsforståelse/utnytte, er de også ulike. EK foregår i det elektromagnetiske spektrumet med radiobølger, som kan bære datapakker tilhørende cyberdomenet. Merk at de fleste CO likevel foregår «uten å bli båret av EK», for eksempel når et IKT-system angripes over Internett. Tilsvarende vil mange EK-angrep foregå «uten å bære datapakker tilhørende cyberdomenet», for eksempel ved støyjamming av radiokommunikasjon.

Mulighetene er mange, når det kommer til bruk av EK og CO sammen – både for bruk av EK og CO til støtte for hverandre og i operasjoner i grenselandet mellom EK og CO. EK og CO har også en del andre prinsipielle likheter, som at kompetanse på teknologi er sentralt og at man har evne til å utnytte teknologisk utvikling for å få overtak. I tillegg er man avhengig av inngående kjennskap til motstanders system og motstanders bruk av disse for å lykkes med egne operasjoner. Med andre ord er både CO og EK svært etterretningsdrevne, og synergiene er store.

Anvendelser

I militære operasjoner vil virkemidler innen EK og CO anvendes sammen og hver for seg, sammen med virkemidler i andre domener, for å understøtte militære målsettinger. Kunsten er å sette sammen virkemidlene mest mulig effektivt i operasjoner. Spesielt på digitale radiogrensesnitt, der elektromagnetiske bølger sendes/mottas og omdannes til digital informasjon i IKT-systemer, vil EK og CO komplementere og forsterke hverandre. Dette kan kalles radio-næraksessoperasjoner innen CO og smart jamming innen EK.

Eksempler på dette kan være bruk av falske basestasjoner i mobilnettverk. Den falske basestasjonen emulerer en ekte basestasjon både på fysisk og logisk nivå og den kan tilsvarende brukes til å hente ut og manipulere informasjon både på fysisk og logisk nivå. Et eksempel på bruk av CO til å understøtte EK-informasjonssamling for peiling på slagmarken, er å sende data til mobile enheter som på forhåndsbestemte tidspunkter tvinger enhetene til radiokommunikasjon. Denne radiokommunikasjonen vil «lyse opp» i det elektromagnetiske spektrumet, noe som gjør det enklere å peile. Et annet eksempel på bruk av CO er å endre radiosoftware hos produsenten, og at den for eksempel kan skru av evne til radiokommunikasjon hvis det sendes en viss type radiobølger. Dette kalles verdikjedeangrep, og blir stadig diskutert som en risiko i forbindelse med sikkerhet hos leverandører til Forsvaret og kritisk infrastruktur i samfunnet.

Et sannsynlig stort mulighetsrom for bruk av CO og EK sammen er innen droneoperasjoner og romoperasjoner. Droner, satellitter og satellitt-terminaler har radiogrensesnitt som i mange tilfeller er tilgjengelig og sårbart for fiendtlig EK og CO. Utvikling av virkemidler her vil kunne være nyttig for effekt/hindre, beskyttelse og situasjonsforståelse/utnyttelse.

Sårbarheter innen romvirksomhet er noe som ofte løftes frem av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som en stor bekymring. Romdomenet er svært sentralt innen militære operasjoner, og for mange kritiske samfunnsfunksjoner. Evne til CO og EK innen romvirksomhet ansees dermed som helt nødvendig i hele krise- og konfliktspennet. Dette inkluderer blant annet effekt mot motparts handlefrihet til å bruke rombaserte sensorer og kommunikasjon, skape situasjonsforståelse og beskytte egne satellitter, satellitt-terminaler og bakkebasert infrastruktur.

Innovasjon innen bruk av droner i Ukraina er imponerende, og erfaringer fra krigen har lært oss at evne til EK og CO innen dronevirksomhet er helt nødvendig. For å avbøte noe på EK og CO trusselen, brukes lange fiberkabler, men dette begrenser naturligvis dronenes anvendelsesområder. Autonomi skal i prinsippet også beskytte mot EK og CO, men reduserer muligheten for å oppdatere måldata eller avbryte et angrep. Sannsynligvis vil trådløs radiokommunikasjon fortsatt være viktig både for droner og andre plattformer, med kommunikasjonslinker og -systemer som må beskyttes eller kan utnyttes av EK og CO.

Sammendrag

I denne artikkelen har vi sett på CO og EK i militære sammenhenger, med fokus på deres definisjoner, anvendelser og samspill. Vi har beskrevet hvordan CO og EK brukes på ulike nivåer i militære konflikter, og understreker viktigheten av teknologisk kompetanse og etterretning. Vi tror samvirket mellom CO og EK vil bli enda tettere framover. Spesielt fremhever vi potensialet for integrert bruk av CO og EK i drone- og romoperasjoner, og hvordan disse operasjonene kan komplementere hverandre for å oppnå militære mål.