Sommerjobb som økonomiforsker
Hva bruker Nato-landene forsvarsbudsjettene på? Og hvordan kan Forsvarets anskaffelsesprosesser bli mer bærekraftige? To studenter har brukt sommeren på å finne svarene.
I denne episoden av Ugradert snakker vi med Peder og Trym som har brukt sommeren på å bistå økonomimiljøet ved FFI. Peder holder på med en mastergrad i finansiell økonomi og internasjonal ledelse ved Norges Handelshøgskole (NHH) og Trym tar en master i økonomi med fordypning i finans ved Handelshøgskolen BI.
Sammen med nesten 60 andre studenter har de hatt sommerjobb som forsker ved FFI. I episoden forteller de om forventninger og opplevelser gjennom sommeren, og ikke minst om forskningen de har utført.
Norge investerer over 50 prosent mer enn Nato-snittet
– Jeg ble trigget av å kunne jobbe med et samfunnsviktig oppdrag og faktisk få være med på å gjøre en bitteliten forskjell, forteller Trym.
Og i sommer fikk han absolutt bryne seg på et forskningsprosjekt med stor betydning. Trym har nemlig sammen med en samfunnsøkonomistudent analysert ressursanvendelsen på tvers av Nato-land.
De har sett på hvordan forskjellige Nato-land, og spesielt de nordiske landene, forvalter forsvarsbudsjettene. Hva bruker de penger på? Når bruker de penger på det? Hvordan er Forsvaret satt sammen? Og ikke minst hvordan situasjonen er for Norge sammenlignet med de andre Nato-landene.
– Det vi har funnet ut er at Norge har størst investeringsgrad av alle Nato-landene og at vi trolig har et underdimensjonert driftsbudsjett. Det betyr at Norge i snitt er det landet i Nato som setter av størst del av forsvarsbudsjettet til investeringer, og med det mener vi å kjøpe nytt materiell eller oppgradere materiell.
Funnene i Tryms studie viser at snittet i Nato ligger på 20, 9 prosent fra 2015 til 2023, mens snittet i Norge ligger nærmere 35 prosent. Det vil si at Norge investerer over 50 prosent mer enn Nato-snittet.
– Dette vil si at det forsvarsbudsjettet vi har igjen når vi har trukket fra investeringene, det er litt lite til å kunne drifte Forsvaret, forklarer Trym.
Studien skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift og Trym blir være ved FFI på deltid ved siden av studiene en periode for å se studien i mål.
Store muligheter for utslippskutt i Forsvaret
Peder har sammen med en annen student skrevet et FFI-notat om bærekraftige anskaffelser i forsvarssektoren. Der har de laget en oversikt over litteratur og regelverk.
– Det finnes veldig lite litteratur om bærekraft i anskaffelsesprosesser i forsvarssektoren. Men det kommer til å komme enda strengere regelverk for offentlige anskaffelser og forsvarssektoren spesielt. Derfor har dette har vært en viktig gjennomgang, forteller Peder.
I følge Forsvarssektorens klima- og miljøregnskap for 2022 som ble publisert før sommeren, besto indirekte utslipp for 70 prosent av de totale utslippene i forsvarssektoren.
– Indirekte utslipp er alt utslipp som skjer i verdikjeden før Forsvaret får produktet levert. Med andre ord når råvarene utvinnes, frakt av materialer, når det produseres, og så videre, forklarer Peder.
Dette får konsekvenser for anskaffelsesprosessen.
– Det vi ser er at en bærekraftig anskaffelsesprosess må innarbeide bærekrafthensyn på et tidlig stadium i prosessen. Men det betyr også at det er store muligheter for utslippskutt, bare ikke der man kanskje først tror, sier Peder.
I episoden kan du høre mer om forskningen de har utført ved FFI i sommer og hvordan miljøet blant studentene har vært. I tillegg forteller de om da de fikk hjelpe et annet forskningsmiljø ved FFI med å teste Forsvarets nye vinteruniformer i klimakammeret. En opplevelse litt utenom det vanlige.