Slik kan 3D-printing øke Forsvarets operabilitet

De siste årene har 3D-printing blitt en tilgjengelig teknologi som også glade amatører kan leke seg med. Bruksområdene er nær uendelige, og ved FFI er det et eget miljø som forsker på hvordan 3D-printing kan brukes av Forsvaret.

I denne episoden av Ugradert forteller forskere Martin Øhlund Øyen og Sandeep Singh Klair om de uendelige mulighetene 3D-printing har. De jobber begge ved Produktutvikling, test og verifikasjon (PTV), som er er FFIs prototypverksted

– Vi ser aller mest på hvordan Forsvaret ta dette i bruk i dag, gitt modenhet på teknologier og materialer som er tilgjengelig, forteller Øyen.

Det innebærer blant annet å se på hvordan det er mulig å understøtte reservedelsmangel på eldre utstyr. Med 3D-printing er det nemlig mulig å produsere de delene som må skiftes ut der vi trenger dem. Om leverandører ikke leverer de lenger, kan dette være en rask og rimelig måte å fremskaffe deler på. I tillegg gir 3D-printing mulighet til å optimalisere delene vi bruker.

3D-print-teknologier ved FFI

Ved FFI har vi tilgang på tre unike 3D-print teknologier.

Material Extrusion (ME)
Her benyttes en oppvarmet dyse som energikilde og råmateriale i form av en tråd. Når råmateriale er i form av plastikk kalles denne teknologien Fused Depostition Modeling (FDM) eller FFF. ME er den mest utbredte 3D-print-teknologien. På folkemunne omtales ofte 3D-print generelt som FDM fordi det er den teknologien som er kjent for de aller fleste. Maskiner kan kjøpes fra 2 000 og opp til fem millioner kroner.

Powder Bed Fusion (PBF)
Her benyttes laser eller rettede energistråler som varmekilde og råmateriale i form av pulver. Den best kjente metall-teknologien innen denne familien heter Selective Laser Melting (SLM) og er patentert av et Tysk firma SLM Solutions. PBF er regnet som den mest modne metall 3D-print prosessen og er utbredt innen tannhelse.

VAT Photopolymerization
Her benyttes UV-sensitiv væske, kalt VAT, som råmateriale og UV-lys som energikilde.
Den første 3D print-teknologien som ble patentert, Stereolithography (SLA), var innen denne familien. Dette er den eldste 3D-print-teknologien og benyttes i størst grad der høy nøyaktighet og fin overflate er viktig.

– Hvis det for eksempel er en del som har en kjent svakhet, så kan vi forsterke den eller gjøre den enda bedre, sier Øyen.

– En av de største fordelene ved denne teknologien er den ekstreme geometriske friheten. I teorien kan produsere en del akkurat slik du vil at den skal se ut. Du kan fjerne alt materialet som du ikke trenger, og legge til der du trenger. På den måten skal du produsere en del som både er så lett og så stiv som mulig. Da kan du maksimere ytelse med minimalt materialforbruk, legger Klair til.

Uutnyttet potensial for Forsvaret

Klair og Øyen er enige i at forsvarssektoren i dag kan bli enda tøffere når det gjelder å ta i bruk 3D-printing og utnyttet potensialet denne teknologien har til det fulle.

– Det er bare fantasien som setter grenser. Det er også et stort potensial for å bruke 3D-print til spesialtilpasning til soldatutstyr, eller printe strukturer som kan sys inn i sår for å støtte opp, eller andre typer bandasjer og støtter til bruk ved skader i felt, sier Klair.

Fordi det i dag er mulig å bruke mange ulike materialer, som forskjellige typer plast, kjeramer, metaller, biologisk materiale, eller elektronikk, er de to forskerne enige i at det bare er fantasien som setter grenser for hva som er mulig å printe. De mener at teknologien er moden nok til at den norske forsvarssektoren bør være enda mer interessert i hvordan dette kan tas i bruk.

– Vi ser mer og mer bruk av denne teknologien i dag. Mange avdelinger lager øvingsmateriell eller tilpasser utstyr. Men å ta steget videre der logistikkorganisasjonen begynner å håndtere materiell med denne teknologien i bakhodet, der er vi ikke ennå. Det er vårt nest steg, forteller Øyen.

– Denne teknologien brukes allerede i for eksempel Formel1, verdensrommet, og bil- og flyindustrien- Områder der det absolutt er strenge krav til sikkerhet. Så teknologien er definitivt god nok i dag, sier Klair.

I tillegg mener forskerne at det bør tas med i betraktningen at 3D-printing kan bidra til økt beredskapssikkerhet fordi leveringskjeder kan bli svekket ved globale kriser. Så det å ha mulighet til å printe nødvendig utstyr i Norge, vil være en stor fordel.

– Med 3D-printing har vi en unik mulighet til å øke oppetiden til utstyret vi allerede har og i tillegg gjøre forbedringer som optimaliserer det, sier Øyen.

I podkast-episoden kan du høre de to forskerne fortelle enda mer om hva 3D-printing kan brukes til, og hva utfordringene ved denne teknologien er.