Militærøvelse endret bakteriefloraen på soldatenes hud
– Mikrorganismene på huden er førstelinjeforsvaret vårt. Uten dem hadde vi vært syke hele tiden, sier Susanne Glenna. Hun har forsket på hvordan det står til med mikrobiomet til soldater på øvelse.
Visste du at et menneske består av omtrent like mange bakterieceller som kroppsceller?
Både på huden og i tarmene finnes egne samfunn med milliarder av mikroorganismer, det såkalte mikrobiomet.
I ukens episode av Ugradert forklarer forsker Susanne Glenna hva mikrobiomet er, og hvorfor det er noe vi ved FFI er opptatt av. Du får dessuten høre om Glennas unike forskningsprosjekt om mikroorganismene som lever på en soldats hender.
Biologiske trusler og soldathelse
FFI forsker på såkalte CBRN-trusler: kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære trusler. Hvis noen bevisst forsøker å smitte oss med sykdomsfremkallende mikroorganismer, snakker vi om en biologisk trussel. FFI jobber med hvordan vi kan avsløre biologiske angrep, og hvordan vi kan beskytte oss mot dette.
Men FFI forsker også på menneskelig yteevne og soldathelse. Vi vil at soldatene våre skal være sunne og friske, så de får gjort jobben sin. Også her er mikroorganismer viktige. Det er her Susanne Glenna kommer inn i bildet.
Glenna tar doktorgrad ved Farmasøytisk institutt.
I 2022 var hun med et forskerteam på øvelse Cold Response for å kartlegge hva som skjer med mikrobiomet på soldaters hender i felt. Første artikkel fra denne undersøkelsen er nå publisert.
Når personell er ute på øvelse eller i krig er de mer utsatt for infeksjoner og betennelser. Det kan komme av alt fra skrubbsår og rifter, til skuddskader.
– Helt overordnet handler dette om soldathelse. Hvis vi vet mer om hva som skjer med mikrobiomet under øvelser, er vi også bedre rustet til å forebygge sykdommer og infeksjoner, sier Glenna.
Same same, but different
Glenna og forskerkollegene tok såkalte «swabs» fra hender og underarmer hos 19 soldater for å kartlegge mikrobiomet på huden dagen før øvelsen, da øvelsen var slutt og tre uker etter øvelsen.
– Å studere soldater som bor, trener og møter ekstreme miljø sammen gir en unik mulighet til å utforske hvordan delt miljøeksponering og endret hygiene i felt kan forandre hudens bakterielle landskap, sier Glenna.
– Vi fant ut at soldatene fikk mer likt mikrobiom underveis i øvelsen. Ikke så overraskende, siden de var i samme miljø og i kontakt med hverandre over tid. Mikrobiomet ble dessuten påvirket av organismer i jordsmonnet. Vi så en økning i bakterier som er vanlige i jord, planter og vann.
Etter øvelsen ble mikrobiomet hos soldatene mer forskjellig igjen. Men alt var ikke som før.
– Alle hadde endret bakterieflora sammenlignet med utgangspunktet. Men vi vet ikke om det betyr at de har fått en ny normaltilstand, eller om det bare betyr at tre uker er for kort tid til å komme tilbake til den gamle normalen, sier Glenna.
Det må mer forskning til for å finne ut hva disse funnene kan bety i praksis.
– Min doktorgrad er et lite steg på veien til mer innsikt om mikrobiomet. Det er fortsatt masse vi ikke vet, sier Glenna.
Desinfeksjon med sprit, eller ikke?
Neste steg i doktorgraden blir en artikkel om hvordan antiseptiske midler påvirker mikrobiomet. Denne artikkelen er under arbeid i skrivende stund.
Glenna og kollegene har testet ut SafeDes, et desinfeksjonsprodukt fra det norske selskapet Softox. Produktet er basert på lave doser av hypoklorsyre og eddiksyre, ikke alkohol. Tanken er at dette er mer skånsomt for huden.
En gruppe soldater som brukte SafeDes ble testet mot en gruppe som ikke brukte det.
– Vi ønsker ikke at desinfeksjonsmidler skal påvirke normalfloraen for mye. Vi vil at det skal ta knekken på patogener, altså ting du blir syk av, men ikke at det skal forstyrre den naturlige beskyttelsen vi får fra de gode mikroorganismene, for da kan vi bli sykere, sier Glenna.
