Jamming og dronemekking - sånn er det å ha sommerjobb ved FFI

Velkommen. Her er en drone. Lykke til

Flyingeniørstudent Teodor fikk i oppdrag å bygge om en drone som brukes til overvåking og innhenting av informasjon. Målet var å gi den nye sensorer og nye funksjoner. Han samarbeidet med to kybernetikere og en annen flyingeniør om oppgaven.

Da studentene møtte opp første dag, visste de lite om hva som ventet dem.

– Vi fikk først hilse på dronen, og så fikk vi oppdraget fra veilederne våre. Og så var det egentlig bare «lykke til, dette skal dere fikse i løpet av sommeren», forteller Teodor.

Oppgaven viste seg å være langt mer komplisert enn å feste et nytt kamera på flykroppen. Studentene måtte lage et system for å styre sensorene fra bakken. De nye sensorene måtte fungere sammen med resten av systemet og samtidig ikke ødelegge flyegenskapene.

– Det er ikke bare å klemme utstyret på, og si tut og kjør, sier Teodor.

3D-printet flydeler

For å finne løsninger brukte studentene blant annet designverktøyet SolidWorks til å konstruere komponenter før delene ble produsert med 3D-printing.

– På alt jeg har designet har jeg simulert luftmotstand for å sjekke hvor mye ekstra «drag» komponentene skaper, sier Theodor.

– Et annet stort problem var rett og slett plass. Alt må være så kompakt som mulig.

Underveis oppdaget studentene hvor viktig samarbeid er når flere jobber på samme system. I hjørnet av kontoret ligger en liten haug med flydeler som er blitt printet og deretter vraket.

– Hvis jeg designer en løsning, og så viser det seg at en annen nettopp har måttet endre sitt design, så påvirker det meg også. En av tingene vi har lært i sommer er at kommunikasjon er superviktig, sier Teodor.

– Jeg er veldig stolt over det teamet vi har blitt. Vi kjente jo ikke så veldig godt til hverandre fra før av. Folk har virkelig stått på, kastet seg over oppgavene og jobbet lange dager for å få resultater.

Brukte forbudt teknologi

Sivert, Tord og Daniel fra NTNU fikk en helt annen utfordring. De skulle utvikle et program som registrerer, analyserer og visualiserer hvordan satellittsignaler påvirkes av jamming.

Jamming brukes blant annet i konfliktområder for å forstyrre satellittnavigasjon og andre elektroniske systemer. Studentene forklarer at slike signaler er svært svake når de når mottakeren, og derfor kan overdøves av kunstig støy på samme frekvens.

For å løse oppgaven monterte de antenner på taket, koblet opp måleutstyr og laget et program som samler inn og visualiserer store mengder data i sanntid.

I dag må forskere som jobber med jamming ofte analysere slike målinger i etterkant.

– Forskerne tar masse målinger og lagrer dem som tekstfiler. Etterpå må de gå inn og lete etter hva som har skjedd. Nå har vi laget en måte å visualisere det direkte på, slik at man kan se med én gang når noe skjer, forklarer en av studentene.

De synes det har vært spennende å jobbe med teknologi som er forbudt å bruke for folk flest.

– De fleste bruker jo kunstig intelligens for å finne informasjon og instruksjoner. Men med en gang vi spurte KI om hjelp til dette prosjektet, fikk vi til svar at KI ikke kunne hjelpe, fordi dette er ulovlig i alle land.

Jamming-gruppen måtte lære seg helt nye ferdigheter underveis.

– Vi er jo ikke dataingeniører. Ingen av oss hadde laget et program før. Men det har vi fått lært oss og gjort nå. Nå har vi en ganske god forståelse for hvordan man gjør det og hvordan man takler utfordringer man aldri har vært borti tidligere. Problemløsing, rett og slett. Det er vel det å være forsker.