Hva lærer Russland av krigen i Ukraina?

Krigen etterlater seg sentrale, ubesvarte spørsmål: Hva er Russlands militære evne i dag, og hva blir den i morgen? 

For Forsvaret er svaret på disse spørsmålene avgjørende. I forskningsprosjektet «Virkemidler i russisk sikkerhetspolitikk» har en gruppe FFI-forskere siden sommeren 2022 jobbet med å forstå mer av det som skjer i et uforutsigbart Russland. 

På FFI-frokosten på Deichman i Oslo 9. september presenterte de noen av resultatene sine. Forskerne tok for seg alt fra krigsøkonomiens konsekvenser til Russlands atferd i nordområdene.

Se opptak fra frokosten:

Hør podkast fra frokosten: 

En ting er de sikre på: Russland vil fortsette å være en dimensjonerende faktor for Norges forsvar og sikkerhet, selv når freden kommer. 

Hva skjer med det russiske forsvaret? 

På møtet fikk publikum en første kikk på en helt fersk utgave av FFIs forskningsfaglige magasin Viten, der temaet er nettopp Russland og instituttets pågående prosjekt. 

Forskerne Julie Helseth Udal, Tor Bukkvoll og Kristian Åtland tok for seg ulike aspekter av dagens Putin-ledede regime. 

Forskningsdirektør Espen Skjelland innledet med å fortelle at FFI har ser på den tette koblingen mellom russisk militærmakt og utviklingen av det norske forsvaret. 

– På 2000-tallet ble den russiske trusselen – etter vår vurdering – undervurdert, både i Vesten generelt og i norsk forsvarsplanlegging. Etter Russlands invasjon på Krim i 2014 og operasjonene i Syria i årene etter, ble oppfatningen snudd på hodet: Russland behersket ikke bare nye, hybride former for krig men også moderne luftoperasjoner. Det viste seg å være feil da det russiske storangrepet på Ukraina startet i februar 2022.

Å vurdere Russlands evne uten store feilutslag er kritisk for  planleggingen vår, selv om vi alltid må alltid legge inn en sikkerhetsmargin.

Skjelland sa at prosjektet har lagt vekt på tre hovedspørsmål: 

1. Hvor store styrker kan Russland utvikle og opprettholde på sikt? 

2. Hvor gode er disse styrkene, og hvor gode er operasjonskonseptene deres? 

3. Hva er tempoet i gjenoppbyggingen av det russiske forsvaret? 

Krigsøkonomi, rekruttering og industri 

Julie Helseth Udal har gravd mye i russiske tall og statistikk, også etter at kildene til slike ble mye mer lukket. 

– Den russiske økonomien har klart seg bedre enn ventet, til tross for historisk omfattende sanksjoner. BNP falt bare med 1,4 prosent i 2022, og har vokst med over 4 prosent i 2023 og 2024, sa hun, og fortsatte: 

– Det er tre hoveddrivkrefter bak den uventede veksten: En er høye petroleumsinntekter: Energiprisene har vært høye, og Russland har klart å frakte olje med skyggeflåten sin. Et neste punkt er sanksjonsomgåelser: De har fått tak i sanksjonerte varer gjennom tredjeland og funnet erstatninger fra andre produsenter, særlig Kina. Kinavarer er imidlertid ofte både dårligere og dyrere. Den tredje driveren er høyt offentlig forbruk. En massiv pengebruk har stimulert økonomien. 

Udal sa at det siste ser bra ut på overflaten, men at det har ført til høy inflasjon og store budsjettunderskudd. 

– Russlands langsiktige vekstevne svekkes helt klart. Veksten forventes å bremse, og ifølge prognoser vil den falle til rundt 1,5 prosent i år. 

Forsvarsutgiftene har økt kraftig, til 6,1 prosent av BNP, som er det høyeste i post-sovjetisk tid. Russland har prioritert forsvarsbudsjettet, samtidig som de har holdt utgiftene på andre samfunnsområder oppe for å unngå å miste støtte i befolkningen. Sivile budsjettposter som sosiale formål og overføringer til pensjonsfondet nedprioriteres nå. 

Mange tjener godt 

Faktiske militærutgifter anslås til 8,6 prosent av Russlands brutto nasjonalprodukt (BNP). 

–  Det er fordi poster som ser sivile ut – for eksempel en tredel av midler avsatt til sivile formål – går til militære ting som krigsskadeerstatning og soldatlønn. 

Udal pekte på at mange russere har tjent på krigen, med rekordlav arbeidsledighet og høy lønnsvekst. 

– Naturligvis gjelder dette spesielt i forsvarsindustrien og blant soldater. Lønnen gjør at soldater er blitt blant de 10-15 prosent best betalte i Russland. De dårligst stilte er pensjonister og dem som står utenfor arbeidslivet. 

Russlands forsvarsindustri har prioritert å produsere materiell som forbrukes i høyt tempo, som stridsvogner, missiler, droner og artilleri. De har brukt enorme mengder, og det store sovjetiske materiellageret har vært avgjørende for produksjonen. Nyproduksjon har vært dyrere og tatt lenger tid. 

– Det er neppe bærekraftig å fortsette med dagens overforbruk i lengden, men Russland kan trolig finansiere krigen i noen år til, konkluderte forskeren

Hva lærer Russland? 

Tor Bukkvoll sa at Putin har vært klar på at hele statsapparatet skal lære av krigen. Og til tross for lite fri debatt i Russland, er det mulig å følge med i militære aviser. 

– Vi har identifisert seks områder hvor Russland har lært eller vurderer å lære, sa han: 

– Det første er oppgavedimensjonering for hæren: Russland innser at det var en feil å innrette hæren mot mindre operasjoner. Hæren skal derfor vokse fra én million til 1,5 millioner stående styrker, og trene for storskala operasjoner, som er noe de hadde i sovjetisk tid. Det andre er oppdragstaktikk. Etter å ha sett Ukrainas fordel ved å delegere beslutningsmyndighet lenger ned i hierarkiet, er det tegn til at også Russland vil prøve dette. Det er likevel usikkert om de klarer å få til en slik endring. 

Et tredje punkt er industrien: 

– Spørsmålet er om forsvarsindustrien er i stand til å gjennomføre nødvendige teknologiske og organisatoriske endringer raskt nok. Det er lite som tyder på at russisk industri kan kombinere sivil og militær industri på en måte som gir rask innovasjon, slik Kina nå jobber med. 

Bukkvolls neste punkt var følgelig den teknologiske avhengigheten av Kina. 

– En stor diskusjon er om Russland skal satse enorme summer på egen forskning og utvikling innen kunstig intelligens (KI), eller om de skal vende seg til Kina, som er langt fremme. Å velge Kina vil ha store konsekvenser i mange år fremover, og mange i Russland ser dem ikke som positive. 

Det femte punktet er irregulære styrker: 

– Wagnergruppens suksess har ført til at lignende organisasjoner nå etableres i stor skala, særlig i Afrika. Bruken av slike styrker i Ukraina gir Russland en fordel, men det senker også kvaliteten på de regulære styrkene. 

Et siste poeng vil være dronenes rolle: 

– Droner har vært avgjørende for begge parter i krigen, og Russland er flinke til å produsere og forbedre dem. Krigen har også økt diskusjonen i russiske militærtidsskrifter om funksjonen til stridsvogner i fremtiden. 

Russisk nærvær i norske farvann 

Kristian Åtland tok for seg Russlands forhold til Vesten etter krigens utbrudd. 

– Det forholdet har gått fra vondt til verre, og samtidig har den militære evnen deres blitt svekket. Det gjør kjernevåpnenes rolle viktigere. Russland forblir den dimensjonerende trusselen mot norske interesser. Verd å merke seg er at vi ikke kan vite hva som rører seg i hodet til en trusselaktør, og hvorvidt terskelen for å bruke militære makt- og påvirkningsmidler er høy eller lav. Dette vil i stor grad avhenge av konteksten og hvorvidt trusselaktøren – i dette tilfellet Russland – vurderer risikoen ved slik maktbruk som større eller mindre enn utsikten til politisk gevinst. 

Åtland la vekt på hvor militært viktige de nordlige havområdene er. 

– Barentshavet, med den viktige Kola-basen, er Russlands hjemmebane. Her har de en ambisjon om sjøkontroll, for å hindre motstandere i å bruke området. I Norskehavet er de derimot på bortebane. 

FFI har studert russisk øvingsaktivitet i nord siden invasjonen. En studie av såkalte NOTAM-varsler (varsler om skyteøvelser i internasjonalt farvann) viser at russerne har flyttet tyngdepunktet av sin aktivitet nordover og østover, mot Barentshavet. 

– Det er flere mulige årsaker til dette, sa forskeren: 

– Russland kan ha innsett at tidligere signaleringsaktivitet i Norskehavet ikke ga ønsket resultat. Eller de har møtt økende motstand fra sivile aktører, spesielt fiskere, som i noen tilfeller har trosset øvelsene deres og fortsatt å fiske. En tredje forklaring kan være at Russland har fått redusert konvensjonell militær kapasitet etter invasjonen av Ukraina. 

Samtidig la Åtland vekt på at det har vært et økt russisk vekt på kjernefysisk avskrekking og styrking av bastionforsvaret i Barentshavet. Han så for seg at et framtidig trusselbilde baserte seg på at den konvensjonelle styrkebalansen i nord i de siste tre og et halvt årene har utviklet seg i NATOs favør. 

– Russland har derfor lite å tjene på å utfordre naboene sine med åpen militær maktbruk. I stedet kan de komme til å bruke mer komplekse trusler, som sabotasje av infrastruktur av typen gassrørledninger, som det er tusenvis av kilometer av i havområdene våre, samt cyberangrep. 

Hva med sivil produksjon? 

Salen på Deichman var fullsatt. Svært mange fulgte også frokostmøtet på nett. Møteleder Grethe Skaugvoll åpnet for spørsmål fra begge. 

Knut Matre i Riksrevisjonen lurte på hvordan sivile produksjonsbedrifter i Russland overlever 

Julie Helseth Udal svarte at forsvarsindustrien har fått store ressurser, men at sivile bedrifter er svekket. 

– Russland har hatt høy inflasjon og høye renter. Det er klart det påvirker sivil sektor. 

Tor Bukkvoll la til at korrupsjonen i Russland nå er på full fart opp igjen. 

– Mange er så redde for det som skjer, at de ser en mulighet til å skaffe seg mer midler. Dette er et problem for bedriftene. 

En annen i publikum spurte hva som eventuelt hindrer at Russland tar god lærdom av krigen? 

Bukkvoll svarte: 

– Det er flere hindringer: Hvilke narrativer blir dominerende? Utsagnet «dette klarte vi bra» vil føre til mindre læring. Og: Hvem blir ledende offiserer framover? Er det folk med erfaring, eller blir det de som skaffer seg posisjoner via nettverk? I tillegg har Russlands byråkrati en mange hundre år gammel tradisjon for å somle.

Et bekymret spørsmål fra salen: Er det en reell fare for krig mot et NATO-land i Europa? 

– Det er en reell mulighet, men jeg tror ikke Russland har planer om det, sa Bukkvoll. 

– Krig kan skje selv uten planer, hvis konflikter spisser seg til. Større bekymring i Baltikum enn her, tror jeg. 

Espen Skjelland tilføyde at en her snakker om små sannsynligheter, men med store konsekvenser. 

– Men fordelene som Russland tradisjonelt har hatt ved et mulig konvensjonelt angrep i nord, er svekket. Det skyldes at det finske og svenske medlemskapet i Nato har endret styrkebalansen, og at moderne sensorer gir lite rom for strategisk overraskelse. 

Et siste spørsmål på frokosten var om Russland utvikler mer nytt forsvarsmateriell enn før. 

Udal svarte at en i forskermiljøet er skeptisk til hvordan produksjonen blir etter krigen. 

– Den store trenden er at de i hovedsak oppgraderer viktig materiell. Innovasjonsevnen og utviklingen av nytt materiell er svekket. Rollen deres som våpeneksportør har også minket, sa hun. 

–  Ofte er nytt materiell, som stridsvogner eller jagerfly, så dyrt at forsvaret foretrekker å oppgradere de gamle modellene for å få flere av dem, avsluttet Tor Bukkvoll.