Hva er ballistiske missiler – og hvordan kan vi forsvare oss mot dem?

– Teknologien som skal til for å faktisk treffe et ballistisk missil når det reiser i fem ganger lydens hastighet, er ganske avansert, forklarer Kilen.

Ballistiske missiler kan bære alt fra ordinært sprengstoff til nukleære våpen (atomvåpen). De kan også ha kjemiske våpen.

Rekkevidden spenner fra ca. 100 kilometer opp til de store interkontinentale missilene som kan treffe mål mer enn 5000 kilometer unna. Ved de lange avstandene når missilet høyder rundt 1000km.

Vi må forsvare oss mot mange ulike trusler i luften

Ballistiske missiler brukes aktivt av flere land. Ukraina rapporterer at Russland skyter anslagsvis 100-250 ballistiske missiler i måneden. Iran, Israel, Kina, India, Pakistan, USA, Storbritannia, Frankrike, og Nord-Korea er også blant landene som har slike våpen.

Kilen understreker at ballistiske missiler bare er én del av trusselbildet. Droner brukes i et enormt volum i moderne konflikter, og kan i mange tilfeller “mette” luftvernet. Ukraina rapporterer at Russland sender rundt 4000 Shahed angrepsdroner i måneden.

Hvordan forsvarer vi oss?

Når trusselmissilet først er i lufta, må du skyte opp egne avskjæringsmissiler for å stoppe det.

– Her prøver vi å treffe trusselen enten i midtfasen når den er på sitt høyeste, og mest sårbare, eller i det trusselen faller ned gjennom atmosfæren. Det er ulike forsvarssystemer som dekker disse sonene, forklarer Kilen.

Lagdelt luftvern er et nøkkelord når vi skal forsvare oss mot ballistiske missiler og andre trusler.

Lagdelt luftvern betyr at du bruker flere typer luftvern­systemer samtidig, organisert i lag – fra de som virker nær bakken, til systemer som opererer høyt oppe og langt unna. Hensikten er å skape et sammenhengende forsvar mot alt som kan komme gjennom lufta: droner, fly, kryssermissiler og ballistiske missiler.

Et enkelt bilde er å se det som et løk‑prinsipp: flere ringer rundt det man vil beskytte.

– Når det gjelder droner er det lite hensiktsmessig å bruke dyre missiler til forsvar, understreker Kilen.

– Da trenger vi andre typer vern, som elektromagnetisk krigføring, laser eller angrepsdroner. Det er mange som forsker på antidronekrigføring akkurat nå.

Vil tette hull i luftvernet

Norge har i dag primært NASAMS som luftvern. Det fungerer på kort og mellomdistanse. Men det er i utgangspunktet ikke designet for å stoppe ballistiske missiler.

For å lukke dette gapet har regjeringen besluttet en satsing på luftvern. Norge skal nå kjøpe langtrekkende luftvern som kan beskytte mot ballistiske missiler, og samtidig doble NASAMS kapasiteten i det eksisterende systemet.

FFI er med som rådgiver i denne anskaffelsen.

Ny kapasitet for Norge

I tillegg er Norge i gang med å innføre langtrekkende presisjonsild (LLPI) – et nytt rakettartillerisystem som kan treffe mål på opptil 500 kilometers avstand. Anskaffelsen inkluderer utskytningsenheter og et stort antall missiler, og skal være operativ fra 2028.

Ifølge Forsvarsmateriell vil LLPI gi Norge evnen til raskt å levere presis ild på stor avstand og dermed øke den strategiske avskrekkingsevnen.

Regjeringen beskriver satsingen på luftvern som nødvendig for å møte en sikkerhetssituasjon preget av mer moderne våpen, flere droner og økende bruk av langtrekkende missiler. Utviklingen internasjonalt gjør at Norge må styrke evnen til å forsvare både befolkning, kritisk infrastruktur og allierte styrker.

Kilen oppsummerer det slik:

– Du påvirker en motstander bare ved å ha en kapasitet. Selv om vi ikke bruker missilene, må motstanderen ta hensyn til at vi har den evnen.