Ekstremismebildet er mer sammensatt enn før
Ekstremisme har endret seg noe de siste årene og selv om vi vet mye om radikaliseringsprosessen er det fortsatt mye som gjenstår i forebyggingsarbeidet, sier sjefsforsker Petter Nesser.
Den 4. mars overleverte Ekstremismekommisjonen sin rapport om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Sjefsforsker Petter Nesser har sittet i kommisjonen og i denne episoden av Ugradert deler han erfaringer fra arbeidet og syn på tematikken.
Ekstremisme er mer aktuelt enn noen gang, men får samtidig mindre oppmerksomhet enn på lenge.
– Vestens hovedfokus ligger på geopolitikk og krigene i Ukraina og på Gaza, mens ekstremisme og terrorisme får mindre oppmerksomhet. Og dette er jo paradoksalt når vi samtidig ser en form for ekstremisme og ekstrem polarisering i USA som er vår sikkerhetsgaranti, forteller Nesser.
Han forteller at det fortsatt foregår terroraktivitet i europeiske land, men at dette går under radaren for de som ikke følger feltet like tett som blant andre forskningsmiljøene. Noen hendelser blir riktig nok avverget, men flere blir også gjennomført.
– Angrepene er i mindre skala enn det vi så da IS var på topp, men de er fortsatt knyttet til IS-nettverket. I noen grad er de trigget av det som skjer på Gaza, men det er også personer som har hatt lengre tilknytning til IS og kommet ut av fengsel, sier Nesser.
Endringer i ekstremisme
Nesser har studert ekstremisme i over tyve år og forteller at de grunnleggende mekanismene er like nå som da han begynte i fagfeltet. Likevel har ekstremisme fått mange flere uttrykk som følge av internett og sosiale medier. I tillegg hadde man før tydelige ekstreme organisasjoner som var relativt enkle å følge med på, mens bildet nå er mye mer sammensatt.
– Ideologiene har endret seg. Det er ikke så klare skillelinjer mellom de ulike ekstremismene lenger. Vi ser flere som hopper mellom ulike former for ekstremisme eller plukker og velger de elementene de vil, noe som har ført til begrepet «salatbarekstremisme», forteller Nesser.
Særlig fire faktorer kjennetegner dagens sammensatte ekstremismebildet:
For det første blir folk helt ned i tidlig tenårene dratt inn i ekstreme miljøer og blir involvert i handlinger som for eksempel terror.
For det andre er det stadig flere kvinner som er involvert, både som propagandister og sentrale personer i ekstreme miljøer.
For det tredje blir grupperingen mer transnasjonale fordi mer av organiseringen, kommunikasjonen og interaksjonen foregår på nett sånn at man får en forbrødring og et samvirke på tvers av landegrensene.
Til sist har internett gjort at radikaliseringen foregår i forum, noen ganger åpenlyst og noen ganger i lukkede rom. Den teknologiske utviklingen har også gitt eksempler på terrorister som blir styrt gjennom kommunikasjons-apper mens de gjennomfører en terrorhandling. En fjernstyring av terrorister rett og slett.
Hva vet vi om ekstremisme og radikalisering?
Kommisjonen sin definisjon av ekstremisme ble delvis basert på PST sin vurdering, der ekstremisme forstås som aksept for eller bruk av vold for å oppnå ideologiske, politiske eller religiøse mål. Dette faller fort inn under terrorisme. På grunn av det brede mandatet til kommisjonen, tok de i tillegg i bruk en bredere definisjon basert på aktiv motstand mot demokrati og menneskerettigheter. Som for eksempel å true politikere.
– Det var nødvendig med både en bred og en snever definisjon. Men dette er det jo også mye debatt om innad i forskningsmiljøene. For definisjonen man bruker påvirker igjen hvordan dette kan bygges inn i datasettene og måles i forskningen, forklarer Nesser.
Radikalisering fremstilles gjerne som en prosess der en person går fra en slags normaltilstand til å bli ekstrem. Prosessen går gjerne over tid, og trigges ofte av en sjelsettende opplevelse, et traume eller et moralsk sjokk.
Nesser forteller at vi allerede vet en god del om hvilke faktorer som gjør at noen er mer utsatt enn andre for å bli radikalisert.
– Det handler jo i bunn og grunn om at du har det dårlig i livet. Det er personer som ikke har noe godt miljø rundt seg eller lykkes i livet. Å bli utsatt for vold i nære relasjoner, problemer med narkotika, alkohol og kriminalitet er eksempler på faktorer som gjør deg mer mottakelig for påvirkning fra ekstreme aktører. De setter denne misnøyen inn i et tankesett som gir personen et imperativ for å handle, forteller Nesser.
Det er stor variasjon i hvordan dette foregår og når teori møter virkelighet er jo bildet mye mer komplekst. Dette har også implikasjoner for hvordan vi aller best kan forebygge. Dette gjør Ekstremismekommisjonens arbeid høyaktuelt.
I podkast-episoden kan du høre Petter Nesser fortelle mer om lærdommer fra arbeidet i Ekstremismekommisjonen, rapportens anbefalinger, tanker om veien videre og om hva som er viktig for forebygging i Norge.