Arven etter Oppenheimer

En av sommerens storfilmer tar for seg hvordan atombomben ble skapt. Hva er status for verdens atomvåpen i dag? Hvordan kontrolleres de, og hva er faremomentene?

New Mexico, 16. juli 1945. Klokka er 05.29. Det er 38 minutter før soloppgang. I Jornada del Muerto-ørkenen flammer det plutselig opp et lys mange ganger sterkere enn sola. En soppliknende sky stiger til værs. «The Gadget», den aller første atombomben, er blitt utløst. Julius Robert Oppenheimer og hundrevis av andre har nettopp bevitnet Trinity-detonasjonen, høydepunktet i Manhattan-prosjektet. Synet av den enorme eksplosjonen forteller 41-åringen at alt er gått som planlagt. Fra nå av vil verden kjenne Oppenheimer som «atombombens far».

Under en måned seinere blir to atombomber sluppet over Hiroshima og Nagasaki.

Gigantprosjekt

'Trinity'-eksplosjonen ved Los Alamos, Alamogordo, New Mexico. 16. juli 1945. bildet er tatt 9 sekunder etter den første detonasjonen. Manhattan-prosjektet, andre verdenskrig.
'Trinity'-eksplosjonen ved Los Alamos, New Mexico. 16. juli 1945. Bildet er tatt 9 sekunder etter den første detonasjonen. Foto: Shutterstock / Everett collection

En av sommerens storfilmer på kino tar utgangspunkt i den spesielle julidagen for 78 år siden. «Oppenheimer» er regissert av Christopher Nolan, kjent for både «Inception» og flere Batman-filmer. Oppenheimer spilles av Cillian Murphy. 

I denne utgaven av Ugradert snakker vi om kjernefysikeren Oppenheimer og arven etter ham. Sjefsforskerne Steinar Høibråten og Halvor Kippe arbeider begge ved FFIs avdeling Totalforsvar. De har stor innsikt i dagens kjernevåpen, både utbredelsen og teknologien. Høibråten har selv oppholdt seg i flere perioder i Los Alamos i New Mexico, der de første atombombene ble utviklet. Byen med bare 12 000 innbyggere ligger i nærheten av Santa Fe. Los Alamos National Laboratory ble grunnlagt her i 1943 for å gjennomføre Manhattan-prosjektet, og er fortsatt den største arbeidsgiveren. 

I podkasten forteller FFI-forskerne mer om prosjektet som på det meste engasjerte 130 000 mennesker.

Svart hvitt protrett av Halvor Kippe og Steinar Høibråten
Halvor Kippe og Steinar Høibråten

– Ikke bare amerikanske forskere deltok. I krigens Europa fant amerikanerne ekspertise de trengte, men som kanskje ikke var like lojale til USAs prosjekt. Det straffet seg fort, da Sovjetunionen få år etter startet atomkappløpet, sier Høibråten og Kippe.  

I dag sitter en rekke nasjoner med lagre av kjernevåpen. Noen statsledere rasler med dem – for eksempel Putin. 

Hva er status for verdens atomvåpen i dag? Hvordan kontrolleres de, og hva er faremomentene? Kan vi sove trygt om natta?

Hør podkasten om arven etter Oppenheimer og lær mer.