Udetonerte bomber fra krigen er blitt farligere

Ny forskning viser at eksplosive rester fra krig er langt mer sensitive for støt enn tidligere antatt.

Rustne granater ligger på sandbunn inntil en betongvekk. Ammunisjonen er dumpet og har ligget her siden andre verdenskrig.
Rundt om i verden er det dumpet mange millioner tonn med eksplosiver fra første og andre verdenskrig. Disse tyske flybombene ble funnet under gravearbeider i Lakselv sentrum. Dei fleste ble flyttet og sprengt, men enkelte måtte bli destruert på stedet. Foto: Geir Petter Novik / FFI

Det finnes millioner tonn med udetonerte bomber, granater og eksplosiver i naturen. Enorme dumpingplasser finnes både i Norge og andre steder i verden. Eksplosivene er en kjent trussel mot miljø og samfunnssikkerhet. Etter hvert som granatene brytes ned i naturen, vil skadelige stoffer til slutt lekke ut i miljøet. Nå viser det seg at risikoen for eksplosjoner også øker etter hvert som tiden går.  

Testet med fallhammer

FFI-forsker oberstløytnant Geir Petter Novik har hentet ut det høyeksplosive stoffet Amatol fra gamle tyske bomber og granater dumpet i Finnmark, og sammen med FFI-kollega Dennis Christensen har han testet hvor følsomt stoffet er for støt etter at det har ligger i naturen i nærmere 80 år.

– Eksplosivene vi testet var generelt mye mer sensitive for støt enn tidligere tester med liknende sprengstoff har vist, sier Novik.

Resultatene ble presentert i en artikkel i Royal Society Open Science nylig, og har fått bred internasjonal omtalte, blant annet Newsweek

Slik ble testene gjennomført

  • Testene ble gjenomført i et såkalt fallhammerapparat.
  • Forskerne tar en liten mengde sprengstoff (i dette tilfellet 40 mm³) og utsetter det for støt fra fallende vekter. 
  • Stoffets følsomhet beregnes ut fra hvilken energimende (høyde og vekt) som fører til eksplosjon. Jo større høyde og og tyngre vekt, desto mer energi i støtet.
  • I Noviks tester eksploderte stoffet ved lavere energimengder enn tidligere forskning og eksisterende sikkerhetsrutiner skulle tilsi.
paa tur.jpg
Novik hentet selv alle sprengstoffprøvene som er analysert. De er samlet fra tidligere kampområder og dumpingplasser med tysk ammunisjon i Finnmark. Foto: FFI

Må behandles varsomt

Sensitiviteten til et sprengstoff sier noe om hvor stor risiko det er for eksplosjon når et stoff håndteres eller flyttes. Informasjonen brukes av eksplosivryddere og andre fagfolk som på ulike måter håndterer sprengstoff.

– Våre funn tilsier at eksisterende rutiner og regler for frakt og håndtering av disse eksplosivene må endres, sier Novik.

– Dette gjelder all ammunisjon som kan inneholde amatol. 

Stoffet som ble testet, amatoler, er en blanding av ammoniumnitrat og TNT. Blandingen ble funnet opp under første verdenskig av forskere i Storbritannia, for å få TNT-forsyningene til å vare lenger. Blandingen viste seg å være enkle å produsere og hadde flere gunstige egenskaper. Stoffet ble hyppig brukt i bomber og granater frem til slutten av andre verdenskrig.

Det finnes millioner av tonn amatoler i naturen som ueksplodert ammunisjon og ammunisjon deponert på dumpeplasser på land, i innsjøer og til havs.