Slik kan Forsvaret unngå klimafellen

Hvordan kan Forsvaret gjennomføre Forsvarsløftet og samtidig kutte utslippene av klimagasser? FFI-forskere ser flere muligheter for å lykkes.

Tre forskere fra FFI.
Tross planene om stor økning i aktivitetene: Grønn omstilling av Forsvaret er mulig, fastslår forskerne Inger Sofie Landgraff, Kristian Blindheim Lausund og Brynjar Arnfinnsson. (Foto Lars Aarønæs, FFI).

Dersom det ikke gjennomføres klimatiltak i Forsvaret vil utslippene mer enn dobles i løpet av langtidsplanperioden vi nå er inne i.

Den omfattende opprustningen vil gjøre det krevende å redusere det absolutte utslippsnivået fra Forsvaret, forteller en ny rapport fra FFI.

Men, sier forskerne, med kraftfulle tiltak vil likevel store deler av økningen kunne unngås, samtidig med at Forsvaret blir vesentlig større. Det vil være en bragd i seg selv.

– Forsvaret står overfor en av sine største utfordringer i moderne tid: Hvordan oppgraderer vi og øker den operative evnen, samtidig som verden står overfor en av sine alvorligste trusler – klimaendringene, spør seniorforsker Brynjar Arnfinnsson.

Sammen med forskerkollegene Inger Sofie Landgraff og Kristian Lausund står han bak rapporten «Er det mulig å ruste opp Forsvaret på en klimavennlig måte? – Forsvarssektorens klimabudsjett 2025». Innholdet gir et tydelig bilde av hva det militære står overfor. Rapporten peker samtidig på løsninger som kan sikre et grønt forsvarsløft. 

Handler med utslipp

Rapporten er åpen om hvilken alvorlig trussel klimaendringene er for Forsvaret og Nato. Endringene gir Forsvaret en egeninteresse av å redusere utslippene. Det er likevel en krevende balansekunst å gjøre det, i en periode med massiv opprustning.

– Derfor har FFI utarbeidet et klimabudsjett for forsvarssektoren, sier Brynjar Arnfinnsson.

– Det er et styringsverktøy som fungerer som et økonomisk budsjett, men hvor en handler med utslipp i stedet for penger.

– Hva er den største utfordringen Forsvaret møter i denne omstillingen?

– Det er at hele sektoren må ta et kollektivt ansvar. Det er ikke nok at FFI utreder en håndfull tiltak i året. Hele sektoren må bidra. I en tid hvor bevilgningene til Forsvaret øker, vil utslippene gå kraftig opp dersom det ikke gjøres vesentlige grep, forteller Arnfinnsson. 

Tre gode grep

Rapporten har modellert Forsvarets framtidige utslipp og sett nærmere på tre konkrete tiltak som kan gi betydelige utslippskutt: innfasing av bærekraftig flydrivstoff (SAF), klimaberegninger tidlig i prosjekter og bruk av nullutslippsteknologi på nye standardfartøy. FFI anbefaler at Forsvaret går videre med alle tre.

– Er det økonomisk fordelaktig for Forsvaret å satse grønt?

– På lang sikt kan klimatiltak absolutt spare driftsutgifter knyttet til drivstoff og klimaavgifter. Men vi ser også at veien dit kan være dyrere på kort og mellomlang sikt, og at ny teknologi kan introdusere nye sårbarheter, sier forskerne.

– Derfor er det kritisk at det gjøres grundige vurderinger hvor klimaeffekt, økonomi og operativ evne sees i sammenheng.

En F-35 tar av fra Ørland flystasjon. Flyet har fortsatt understellet ute.
Mer miljøvennlig flydrivstoff er blant tiltakene som vil virke positivt i Forsvarets klimabudsjett. F-35, som her tar av fra Ørland flystasjon, kan fly med syntetisk fremstilt drivstoff. (Foto Ole Andreas Vekve, Forsvaret).

Suksessfaktorene

FFI-forskerne har identifisert fire overordnede suksessfaktorer for å lykkes med den grønne omstillingen. De er basert på erfaringer fra andre norske virksomheter.

– Det handler om å integrere klimaarbeidet i budsjettprosessene, sikre tilstrekkelige ressurser og en hensiktsmessig organisering. Det kreves også tydelig ledelse, styring og ansvarsfordeling for å unngå at initiativer stopper opp. Ikke minst er kompetanse og formidling avgjørende for å sikre reell omstilling, og unngå grønnvasking, sier Arnfinnsson.

– Hva er de viktigste kriteriene for at Forsvaret skal lykkes med et klimabudsjett?

– Det avgjørende er å innpasse klimaarbeidet tettere i investerings- og budsjettprosessene. Etatene og virksomhetene må få i oppdrag å identifisere nye klimatiltak årlig. Det bør bli en del av budsjettinnspillene. Det vil forankre og gi eierskap til tiltakene i organisasjonene som skal gjennomføre dem. Det er grunnlaget for at kunnskap fører til handling.

Videre forskning må til, blant annet for å forbedre data for indirekte utslipp og utvikle bedre verktøy for å bruke klimabudsjettet i praksis. FFI planlegger også å studere hvordan miljøvennlig flydrivstoff kan styrke forsyningsberedskapen.

Fakta om Forsvarets klimautfordring

Økende utslipp: Dersom Forsvaret ikke iverksetter kraftfulle klimatiltak, vil utslippene fra sektoren mer enn dobles som følge av Forsvarsløftet.

Klimaendringer som trussel: Klimaendringer utgjør en alvorlig trussel for både Forsvaret og NATO, noe som gir Forsvaret en egeninteresse i å redusere utslipp.

Mulig kampkraftøkning: Hvis de gjennomføres riktig kan klimatiltak bidra til økt kampkraft. For eksempel kan klimavennlig teknologi og drivstoff føre til bedre energi- og forsyningssikkerhet.

Økonomi: Det kan være dyrere å innføre klimavennlig teknologi på kort og mellomlang sikt. Men siden en god del av de operative utslippene er avgiftsbelagte vil kostnadene øke i takt med både økt aktivitet og høyere CO2-avgifter.

Klimabudsjett som verktøy: Et klimabudsjett fungerer som et styringsverktøy for å kutte utslipp. Det skal bidra til å vurdere klimaeffekt, økonomi og operativ evne i sammenheng.

Rapporten «Er det mulig å ruste opp Forsvaret på en klimavennlig måte? – Forsvarssektorens klimabudsjett 2025» er skrevet av seniorforsker Brynjar Arnfinnsson og forsker Inger Sofie Landgraff, begge ved avdeling Strategiske analyser og fellessystemer, og forskningsleder Kristian Blindheim Lausund ved avdeling Totalforsvar.