Skipsdeteksjon i arktiske forhold
Hvem ser hvem først? Det var det store spørsmålet på Andøya i februar. NATO-forskere fra hele verden var samlet for å finne ut hvordan vi kan få øye på fienden før fienden får øye på oss. Slik kan liv spares til sjøs i en konflikt.
Under arktiske forhold ved Andøya deltok 60 forskere fra ulike NATO-land under øvelse NIFLHEIM tidligere i år. Målet med øvelsen var å gjøre det vanskeligere for fienden å oppdage våre egne skip, og samtidig lære mer om hvordan vi kan oppdage deres. Øvelsen var i regi av NATO Science & Technology Organization.
I samarbeidet gjennom NATO STO drar FFI nytte av alliansens fremste forskningsmiljøer, og er med på å sette fokus og kraft bak forskning, utvikling og innovasjon som direkte styrker Forsvarets operative evne og alliansens evne til å virke i norsk klima.
Målinger fra land og fra helikopter
– Under øvelsen ble det brukt et testskip som var instrumentert med sensorer som blant annet målte temperatur og atmosfæriske forhold. Det var den ombygde missiltorpedobåten ExGribb, utlånt fra Forsvaret, som ble brukt som testskip. ExGribb blir vanligvis brukt som målfartøy under missiltesting. Nå seilte skipet ute i Andfjorden under forskjellige værforhold, mens forskerne gjorde målinger med IR-kameraer fra land på Andøya. Team fra USA og FFI brukte også helikopter til å gjøre målinger fra lufta, forteller Jan Brede Thomassen ved FFI.
Verdifullt samarbeid
Thomassen er sjefsforsker på avdeling Forsvarssystemer ved FFI. Han var til stede under hele øvelsen. FFI spilte en sentral rolle, og får ifølge Thomassen mye ut av å samarbeide med NATOs forskningsorganisasjon.
– I tillegg til å delta med målinger både fra land og fra helikopter, var FFI også lokal arrangør av øvelsen. I den forbindelse må det nevnes at vi fikk veldig god hjelp og støtte fra 133 luftving på Andøya flystasjon. FFI bidro også i forbindelse med lånet av testskipet ExGribb fra Forsvaret, og hadde ansvar for instrumentering og drift av dette under øvelsen. En skipper/navigatør var leid inn fra Marinen for å seile skipet. FFI stilte med øvrige besetningsmedlemmer om bord, forteller Thomassen.
Første gang i arktis
Det var flere grunner til at nettopp Nord-Norge ble valgt som lokasjon for øvelsen. Gruppen har hatt øvelser flere ganger tidligere, og forskerne våre mente forholdene på Andøya egnet seg godt for å få testet under andre forhold enn tidligere øvelser.
MÅLINGER: For å gjøre målinger fra lufta, ble det brukt helikopter. Både FFI og amerikanske forskere deltok. (Foto: James Clarke / NATO STO)
KONSENTRERT: En forsker i dyp konsentrasjon over tastaturet. (Foto: James Clarke / NATO STO)
ARKTISKE FORHOLD: Et av målet med øvelsen, var å gjøre målinger under arktiske forhold. Her er testskipet ExGribb fotografert på en av de værmessig bedre dagene. (Foto: James Clarke / NATO STO)
VEDLIKEHOLD: Forskerhverdagen er variert. Fra fjerning av snø og is til å måle IR-signaturer fra testskipet. (Foto: James Clarke / NATO STO)
MÅLINGER: Målet ved å øve i Andfjorden var å gjøre målinger under arktiske forhold. (Foto: James Clarke / NATO STO)
Jakten på IR-signaturer
– Siden IR-signaturen til et skip er så viktig, finnes det modeller som beregner signatur under forskjellige værforhold. Disse har stort sett blitt testet i varmere strøk. Nå fikk vi samlet mye data som skal analyseres og brukes til å validere modellene også for arktiske forhold. Målinger fra høyde har også manglet, og der kommer helikoptermålingene inn.
På overordnet nivå vil kunnskap om signaturer være viktig for marinene i de forskjellige NATO-landene når de anskaffer nye skip. Dette for å sikre lavere signatur, slik at man reduserer sannsynligheten for å bli oppdaget under operativ drift, forteller Thomassen.