Norge skal lede utvikling av europeisk ubemannet minesveip
Det europeiske forsvarsfondet (EDF) har bevilget 28 millioner euro for å utvikle den største autonome militære dronen for minerydding verden så langt har sett. FFI leder prosjektet.
I krig er det en viktig oppgave å sørge for at skip ikke går på miner. En vanlig metode for å sikre klargjøre farvann for seiling, er å bruke minesveip. Et sveip simulerer de akustiske og magnetiske signalene fra skip, for å få sjøminer i nærheten til å detonere.
Fram til nå har minesveipoperasjoner blitt gjennomført med bemannede fartøyer. De bemannede fartøyene er spesialtilpasset for å kunne operere i minefarlige områder og har vært dyre å drive og vedlikeholde. Til tross for tilpasningene er det en risiko for personellet om bord.
Nytt norsk system
Innen 2030 skal Norge innføre ett nytt, ubemannet system som skal erstatte dagens minesveiperfartøy. I det nye konseptet trekker to ubemannede båter et sveip mellom seg. Operasjonen kontrolleres fra et bemannet fartøy på trygg avstand. Sveipet og autonomien er utviklet av FFI. Kongsberg er plukket ut som hovedleverandør. H. Henriksen videreutvikler og produserer sveipet, og mekaniske løsninger for å sjøsette dette.
Nå er et liknende prosjekt med navnet Eurosweep plukket ut som en av hovedsatsingene til det europeiske forsvarefondet (EDF) i tildelingsrunden for 2024.
Et internasjonalt konsortium ledet av FFI skal designe, teste ut og demonstrere et system for ubemannet minesveip som er stort nok også til å beskytte kommersiell skipstrafikk. Arbeidet inkluderer 18 partnere fra 11 ulike land.
– Eurosweep ligner det nye norske ubemannede systemet, bare på steroider, sier prosjektleder Patrick Cleophas ved FFI.
Konsortiet skal bygge om et skip av typen SWATH (Small Waterplane Area Twin Hull) fra Abeking & Rasmussen (A&R). Skipet skal få autonomi og kontrollsystem fra Kongsberg Discovery. Norske Changeneering vil spille en viktig rolle i automatiseringen av systemene ombord.
.jpg?quality=80)
Det er et skip av denne typen som skal bygges om til minesveiperdrone. Foto: A&R
Enkel skisse av dronen etter ombygging. Både autonomien som gjør at båten kjører ubemannet og systemet for å hente inn og sette ut minesveipet, skal utvikles i Norge.
Skal også jakte ubåter
Sveipet skal være stort nok til å simulere kommersielle lasteskip. Et slikt sveip har ikke blitt laget før.
– Vi skal simulere opptil 200 meter lange skip. Da trenger vi et fartøy som er stort nok til å taue sveipet. Og siden vi har som mål å klarere sjøfartsruter over større strekninger, trenger vi en båt med stor rekkevidde og utholdenhet, sier Cleophas.
Det er mange utfordringer som må løses på veien, selv om liknende teknologi allerede er utviklet og testet. Ingen har tidligere utviklet autonomi for en så stor militær drone. Fartøyet må ha lav signatur i vannet, slik at den ikke selv utløser miner når det seiler. Samtidig må den være kraftig nok til å trekke et tungt minesveip. Fartøyet må dessuten forsterkes for å tåle eventuelle detonasjoner fra miner i nærheten.
Det norske firmaet H.Henriksen skal utvikle løsningen for å sette ut og hente inn sveipet automatisk. (LARS – Launch and recovery system). I dag kreves det mye mannskaper for å håndtere slike sveip.
Skipet skal også kunne ta med seg alternativ nyttelast, slik at det kan brukes i antiubåtkrigføring.
Et ungarsk selskap skal utvikle cybersikkerhetsløsningen, for å beskytte datatrafikken mellom dronen og skipet som styrer operasjonen.
Skal vises frem i 2029
Forskningssjef Håkon Storli Andersen ved FFI er storfornøyd med oppdraget og tilliten fra EDF.
– Dette betyr at konsepter og teknologi som er jobbet frem ved FFI danner grunnlaget for hvordan flere europeiske land velger å utvikle autonome systemer for minejakt og etter hvert kystnær antiubåtkrigføring, sier Andersen.
Prosjektleder Cleophas gleder seg til å gyve løs på arbeidet.
– Vi har jobbet med dette i mange år. Vi vet at vi konkurrerte med et søreuropeisk konsortium med bedrifter som har erfaring fra tidligere EDF-prosjekter, så det var veldig tilfredsstillende å bli plukket ut som det beste prosjektet.
Eurosweep varer frem til 2029. Da skal systemet demonstreres gjennom sjøtester ved Aschau målestasjon for undervannssignaturer ved Eckernförde i Tyskland.
– Det var ikke noe krav fra EDF, men vi synes selv det er viktig å dokumentere at ting fungerer. Vi skal teste og demonstrere både effektiviteten til utstyret, autonomien og cybersikkerheten knyttet til løsningen.
