Nå gir ArcSat-1-satellitten resultater
For noen år siden så det mørkt ut for FFIs ArcSat-1. Etter oppskytingen i april 2022 mistet forskerne kontakten med den lille satellitten. Frykten var at den kunne gå tapt. Men det gikk bra. Nå gir den en ny metode for langtrekkende samband.
ArcSat-1 ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida med en SpaceX-rakett. Målet var å demonstrere hvordan Forsvaret kan utnytte en slik satellitt sammen med UHF-smalbånd-radioene sine.
Satellitten skal kunne dekke alle punkter på jordoverflaten minst fire ganger om dagen, og opptil 15 ganger daglig i de nordlige områdene. ArcSat-1 går i en polar bane som startet 500 kilometer over jordoverflaten. Siden oppskytningen har banehøyden falt til om lag 445 km.
Tok ikke mot kommando
I starten fikk forskerne store problemer med å holde kontakt med ArcSat-1. Satellitten sendte statussignaler, men klarte ikke å ta imot kommandoer fra bakken. Det krevde lang tids arbeid å finne ut av kommunikasjonsproblemene. Først nærmere sommeren 2022 var forskerne sikre på at satellitten ikke var tapt. Etter et halvt år med intens jobbing på bakken kunne de da fange opp «en stemme fra rommet». Dermed kunne alle trekke et lettelsens sukk.
– Det er forskning i et nøtteskall: Ting går ikke alltid helt etter planen. Men det er mye lærdom i det også, fastslår Lars Erling Bråten, sjefsforsker ved FFIs avdeling Sensor- og overvåkingssystemer.
Alt funker igjen
Nå tar FFI igjen det tapte. Etter en periode med utbedringer av både kontroll, kommunikasjon, nyttelastfunksjonalitet og stabilitet, har instituttet gjennomført vellykkede tester med Forsvarets UHF TACSAT-radioer via satellitten.
– Vi startet med testing ved FFI på Kjeller, og vi har gradvis fått alt til å fungere bra, sier Bråten.
I fjor høst gjennomførte forskerne flere tester sammen med Forsvaret. De ga gode resultater. Arbeidet videreføres nå i 2025, med flere planlagte oppdrag. Blant annet testet de kommunikasjonen med to avdelinger i Forsvaret i midten av februar.
– Talekomprimeringen som benyttes i radioene og som satellitten formidler gjør talekvaliteten litt spesiell, men den er utviklet for å fungere bra i et stridsmiljø, forteller forskeren.
LYTT SELV: I den korte videoen under kan du selv høre hvordan kommunikasjonen via ArcSat-1 låter.
Kjent radio, ny bruk
UHF-smalbåndsradioer er ikke noe nytt. De er i utstrakt bruk i mange deler av Forsvaret, både hær, sjø og luft, for direkte kommunikasjon mellom to eller flere brukere.
Forsvarets UHF-radioer er velkjente, men et relé på en lavbanesatellitt er en nyskapning. Ved å benytte et slikt satellittbasert relé økes rekkevidden betraktelig. Dermed blir det mulig med direkte kommunikasjon mellom brukere med stor avstand seg imellom.
– Det er lang tradisjon for å bruke reléer på geostasjonære satellitter, men de har dårlig dekning i nordområdene. Taktisk innebærer det at det er de operative delene av Forsvaret som benytter UHF-radioene, sier Bråten.
Arktisk samband
ArcSat-1 er et viktig steg for norsk romteknologi. Satellitten demonstrerer militær bruk og relevansen av et arktisk sambandspunkt for taktisk kommunikasjon. Det inkluderer også å teste ut og demonstrere en slik ekstra tjeneste for langtrekkende UHF-satellittkommunikasjon i nordområdene.
– Dersom alt går bra, kan det bli aktuelt å bygge ut et system med satellitter som ArcSat-1 eller lignende satellitter. Det vil gjøre det mulig med langtrekkende kommunikasjon både for norske og allierte styrker som har UHF-radioer i norske interesseområder langt nord, sier Bråten.
Utviklingen fortsetter.
– Norsk industri, sammen med FFI, utreder allerede mulighetene for et operasjonelt system, fastslår sjefsforskeren.
