Kan forsvarssektoren kutte klimagassutslipp?

En framskriving FFI-forskere har utarbeidet tyder på at Forsvaret ikke vil bidra til å kutte norske klimagassutslipp de neste 11 årene.

F-35 kampfly
F-35 landet på Rygge flystasjon for første gang september 2019. De nye kampflyene vil bidra til å øke Forsvarets klimagassutslipp i årene som kommer. Foto: Forsvaret

Det grønne Forsvaret

I november gir FFI ut en ny rapport om miljøarbeid i Forsvaret. Her vil vi gi fem anbefalinger til hvordan Forsvaret kan bli grønnere uten at det går ut over kampkraft og forsvarsevne. 

– Hittil har miljøarbeid i Forsvaret i stor grad begrenset seg til å overvåke egen påvirkning på miljøet, og til en viss grad rydde opp. Det er for liten bevissthet og for lavt kunnskapsnivå om hva som er mulig å få til, sier forskningsleder Øyvind Voie.

Han mener at beslutninger om miljøtiltak må løftes høyere opp i Forsvaret hvis tiltakene skal lykkes.

I følge prognosen, som baserer seg på tall fra forsvarssektorens miljødatabase, vil utslippet av klimagasser fra Forsvarets aktiviteter øke svakt de kommende fem årene og ligge over 300.000 tonn CO2-ekvivalenter i årene fram mot 2030. Framskrivingen er et anslag basert på generelle data, forventede endringer i materiell og overordnede målsettinger om aktivitetsnivå.

Figuren viser en framskriving av utslipp av klimagasser fra forsvarssektoren. Framskrivingen inkluderer luftfartøy, fartøy, kjøretøy, lokal energiproduksjon, i tillegg til innkjøpt elektrisitet og fjernvarme.

– Målet med utslippsprognosen er ikke å forutsi presist hvor høye utslippene kommer til å bli frem mot 2030, men heller å si noe om den generelle utviklingen, sier Simen Kirkhorn, en av forskerne bak prognosen.

Her er noen av hovedtendensene:

  • F-35 vil gradvis overta rollen til dagens F-16. Økt aktivitetsnivå og økt drivstofforbruk per time med F-35 vil bidra til å øke utslippene utover 2020-tallet.
  • Nye kystvaktfartøy og ubåter vil trolig ha et høyere drivstofforbruk enn systemene de erstatter.
  • Dagens minefartøy skal fases ut og korvettenes oppgaver erstattes av kampfly, det reduserer samlet sett utslippene noe.
  • Den administrative bilparken beveges mot nullutslipp gjennom en gradvis utfasing av fossile biler og økt biodrivstoffinnblanding, men dette utgjør en liten del av utslippene.
  • Utslipp fra energibruk i eiendom, bygg og anlegg vil reduseres på kort sikt på grunn av utfasing av fossilt brensel. På lengre sikt vil økt energibruk føre til svak økning i utslipp. 

«Utslippsreduksjoner gjennom grønne innkjøp vil trolig være enklere å få til enn å bytte ut militært materiell.»

Fartøy og luftfartøy er de største kildene til klimagassutslipp – med totalt 85 prosent av de samlede, direkte utslippene. Det vil neppe være aktuelt å øve mindre, sette F-35 på bakken og fregatter på land for å nå klimamål. Så hvordan kan Forsvarssektoren bidra til klimakutt som monner?

Bruk statens innkjøpsmakt

Svaret kan være å se på klimafotavtrykket i forsvarssektorens anskaffelser, mener forskerne. Forsvarsektoren kjøper varer og tjenester fra det sivile for milliardbeløp.

– Utslippsreduksjoner gjennom grønne innkjøp vil trolig være enklere å få til enn å bytte ut militært materiell, sier Magnus Sparrevik ved NTNU og Forsvarsbygg. Han er en av forfatterne bak en ny vitenskapelig artikkel  basert på en masteroppgave fra NTNU i 2017.

Mens det offisielle klimaregnskapet i Forsvarssektoren i hovedsak kun inneholder direkte utslipp av fossilt brensel og indirekte utslipp fra bruk av energi til oppvarming, forsøkte masteroppgaven å gjøre en fullstendig beregning av utslipp også fra produkter og tjenester sektoren kjøper.

I studien ble forsvarssektorens totale klimafotavtrykk beregnet til ca 800.000 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene fra innkjøpte varer og tjenester i et livsløpsperspektiv utgjorde 545.000 tonn, hele 68 prosent av utslippene. En slik analyse har mange usikkerhetsmomenter, men gir likevel en god pekepinn på den totale miljøbelastningen fra en virksomhet. 

Figuren viser fordelingen av klimagassutslipp fra forsvarssektoren hvis vi tar hensyn til alle varer og tjenester Forsvaret kjøper inn.

Sammenligner vi tallene med en rapport fra Asplan Viak  utgjør forsvarssektorens utslipp ca. 1 prosent av Norges totale klimagassutslipp, mens statens innkjøp av sivile produkter totalt utgjør ca 20 prosent.

Bruk av statens samlede innkjøpsmakt for å stille krav til leverandører kan derfor gi vesentlige klimakutt. Arbeid mot nullutslipp i byggebransjen, kutt i reisevirksomhet og miljøkrav ved innkjøp er andre områder hvor forsvarssektoren kan bidra.

Alle monner drar

Her er noen ideer som kan bidra til framtidige kutt. Noen av anbefalingene er allerede delvis innført, andre krever forskning og utvikling for å realiseres.

Fossilt drivstoff: 

  • Still krav til produsentene om en mer klimavennlig drivstoffblanding med biodrivstoff.
  • Bygg ut landstrømkapasitet for marinens fartøyer.
  • Bytt til hybride eller helelektriske motorer i fartøyer der det er mulig.
  • Benytt nullutslippskjøretøy for tjenestereiser.

Bygg- og anlegg:

  • Fortsett arbeidet med energiledelse og bruk mer egenprodusert energi.
  • Bygg flere nullutslippsbygg som Visund ved Haakonsvern.
  • Bruk byggematerialer med lave utslipp fra produksjon og sett krav til leverandør.
  • Sett krav til utslippsfrie byggeplasser

Intern virksomhet:

  • Reduser reisevirksomheten og bytt ut flyreiser med tog eller buss.
  • Bruk mer flysimulator i trening.
  • Mer vegetarisk mat i Forsvarets kantiner.

Relaterte rapporter